Redigerer Den norske velferdsstaten (avsnitt)

==Historikk==
Utviklingen fram mot å etablere Norge som velferdsstat gikk over en periode på ca. 80 år. Universelle velferdsgoder ble første gang introdusert  på slutten av [[1800-tallet|det nittende århundre]], og har siden blitt kraftig utvidet både med tanke på hva og hvem som er omfattet av den.

På slutten av 1800-tallet gikk det en velferdsreformbølge over [[Europa]], med blant annet Tyskland under [[Otto von Bismarck|Bismarck]] som viktig modell. I Norge ble Arbeiderkommisjonen opprettet i [[1885]] og denne påbegynte et omfattende sosialforsikringssystem som blant annet førte til innføring av ulykkesforsikring og sykeforsikring.

Juristen og politikeren [[Johan Castberg]] står sentralt i utviklingen av den norske velferdsstaten. [[De Castbergske barnelover]] i [[1915]], lovene om sykeforsikring [[1909]] og [[1915]], ulykkesforsikring for fiskere ([[1908]]), sjøfolk ([[1911]]) og industriarbeidere ([[1915]]) er alle reformer knyttet til Castberg. Castberg stod også bak opprettelsen av Sosialdepartementet i [[1913]]. Titimersdagen ble innført i [[1915]] og åttetimersdagen ble innført i [[1919]]. Reformene som ble gjennomført i denne perioden var av typen sosialforsikringsordninger.

I [[1935]] ble sosiallovkomiteen nedsatt, blant annet for å effektivisere og bygge ut godene. Dette førte til opprettelsen av lov om alderstrygd ([[1936]]), lov om hjelp til blinde og vanføre (1936) og lov om arbeidsløshetstrygd ([[1938]]). Barnetrygden ble innført i [[1946]], i [[1956]] ble syketrygden utvidet til å gjelde alle og i [[1957]] ble behovsprøving av alderstrygd avskaffet. I [[1961]] avløste loven om uføretrygd lov om hjelp til blinde og vanføre, men den nye loven forholdt seg til et langt mer omfattende uførebegrep. Det samme året ble attføringshjelp innført. Alminnelig enke- og morstrygd ble innført i [[1964]]. Samme år ble lov om sosial omsorg innført og denne markerer et vannskille i forhold til hvordan staten så på sin omsorgsoppgave, med en endring fra synet på fattighjelp som [[almisse]] og [[gave]] mot et mer [[menneskerettigheter|rettighetsbasert]] og universialistisk system.

I [[1966]] vedtok [[Stortinget]] loven om folketrygd, som ble innført fra [[1. januar]] [[1967]] og som samlet og samordnet alle velferdsordningene under ett. Den nye loven endret også pensjonsordningen fra å være en ordning som skulle gi en minimumshjelp til å bli en ordning som skulle ligge på et nivå som inntil visse grenser hadde sammenheng med det vedkommende var vant til fra sitt yrkesaktive liv. Systemet med ytelsesregulering i forhold til [[Grunnbeløpet i folketrygden|G]] ble innført.