Redigerer Den norske unitarkirke (avsnitt)

== Lære ==
Like viktig – om ikke viktigere – enn det strengt monoteistiske gudssynet, er det unitariske prinsippet om et absolutt dogmefritt syn, der troen oppfattes som en gave. Denne forstås som å skapes i møtet mellom Gud og den enkelte. Mennesket er ansvarlig for å tolke sin tro individuelt, uten korrigerende læresetninger. Dette fører til at kristenunitarer kan ha mange forskjellige tolkninger av [[kristendommen|kristen]] tro og [[teologi]]. Likevel har de forskjellige kristenunitariske trossamfunn en felles troskjerne som går tilbake til grunnleggelsen av den kristenunitariske kirke i Transilvania i 1568. Denne kjernen kalles trosprinsippene.

De viktigste prinsippene i dag:
* Gud er én
* Jesus var helt og fullt menneske, Guds sønn, men hadde hverken preeksistens eller sto opp fra de døde
* Den hellige ånd er å betrakte som Guds gode virksomhet på jorden
* Bibelen er å betrakte som religiøs litteratur der Jesu lære om Gud er det viktigste
* Siden Gud er allkjærlighet kan ingen gå tapt, men alle frelses ([[apokatastasis]]-prinsippet).

'''Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke)''' viderefører den kristne tradisjon som i dag lever i de ungarske og rumenske unitarkirker og som er felles for den første unitarkirke i Norge opprettet av [[Kristofer Janson]] i [[1895]], men legger også vekt på å praktisere en felles mosaisk arv. På den måten skiller kirkesamfunnet seg også fra andre kristenunitarkirker. Den norske unitarkirke ligger nær opp til den unitarjødiske [[Szekler-sabbatarianismen]] og representerer trolig i dag det nærmeste man i en kirkelig sammenheng kommer judaisert kristendom (jødisk kristendom). Nærheten til [[jødedommen]] skyldes en innstilling om at [[kristendommen]] må forstås gjennom et jødisk perspektiv. Dette begrunnes historisk ut fra det faktum at kristendommen var å regne som en av flere jødedommer som fantes før romerne ødela [[Jerusalem]] i år [[70]] e. Kr. Likevel står trossamfunnet i en klar kristenliberal kirkehistorisk tradisjon.