Redigerer Den norske santalmisjon (avsnitt)

==Historie==

Misjonen blant det indiske [[santaler|santalfolket]] ble først etablert under navnet [[The Indian Home Mission to the Santals]] av den norske misjonæren [[Lars Olsen Skrefsrud]] og dansken [[Hans Peter Børresen]], som begge regnes som stiftere og opphavsmenn for Santalmisjonen i sine respektive hjemland. Nordmannen [[Paul Olaf Bodding]] fortsatte pionerenes misjonsarbeid og forfattet flere verker om santalfolkets språk og folklore. Santalmisjonen drev etterhvert et omfattende humanitært arbeid og skolevirksomhet i India og Bhutan.

Santalmisjonen i Norge ble stiftet i [[1867]], men fikk først en nasjonal ledelse, sentralkomiteen, i 1883. Sentralkomiteen i Den norske santalmisjon ble de første fire årene ledet av den radikale legen og politikeren [[Oscar Nissen]], og deretter var teologen [[Bernhard Pauss]] i 20 år leder. Under kirkestriden tidlig på 1900-tallet mellom den offisielle kirken ledet av universitetsutdannede teologer og en mer lavkirkelig fløy som særlig bestod av [[Det norske lutherske Indremisjonsselskap|Indremisjonen]] stod sentralkomiteen i Santalmisjonen nærmere den offisielle kirken og «fjernt fra indremisjonens [[populisme]]».<ref>Harald Tambs-Lyche (2017): [https://www.khm.uio.no/english/collections/santal/collection/documents/norsk_tidsskrift_for_misjonsvitenskap.pdf On Bodding’s ‘Madness for Power’: A Critical Phase in the History of the Santal Mission], Norsk Tidsskrift For Misjonsvitenskap, årg. 71, nr. 3, s. 34</ref> Sentralkomiteen var et selvsupplerende organ frem til 1911, da det ble omdannet til et valgt landsstyre. I 1912 ble [[Ole Hallesby]] leder.

I tillegg til Den norske og [[Den danske Santalmission]] ble det etablert støtteforeninger i [[Sverige]], [[Storbritannia]] og [[USA]]. De britiske santalforeningene avviklet sin støtte allerede før [[1910]]. I Sverige ble de siste organisasjonene med engasjement for santalene nedlagt i [[2003]]. I dag gjenstår derfor kun Normisjon, [[Danmission]] og den amerikanske [[World Mission Prayer League]] som giverorganisasjoner for [[The Santal Mission of the Northern Churches]] som i [[1950]] ble utgangspunktet for en egen indisk kirke, [[NELC]].

Siden misjonæren [[Oddvar Holmedal]] avsluttet sin tjeneste for Santalmisjonen ca. 1990 har det ikke vært vestlige misjonærer i det indiske santalområdet. Virksomheten er nå fullstendig overlatt til den nasjonale indiske kirken, NELC.

Santalmisjonen fusjonerte i [[2001]] med [[Det norske lutherske Indremisjonsselskap]] og [[Langesundsfjordens indremisjonsselskap]] til den nye misjonsorganisasjonen [[Normisjon]]. Ved fusjonen ble Santalmisjonen i hovedsak videreført som Normisjons internasjonale gren, med misjons- og bistandsprosjekter i utviklingsland. Normisjon viderefører humanitært arbeid og misjonsarbeid blant santalene i Bangladesh, i tillegg til arbeid i andre områder, som [[Aserbajdsjan]], [[Bangladesh]], [[Bhutan]], [[Cuba]], [[Ecuador]], [[India]], [[Mali]], [[Nepal]] og [[Uganda]]. Etter fusjonen har det også blitt opprettet misjonsvirksomhet i [[Kambodsja]] og Senegal.

En av Santalmisjonens mest kjente medarbeidere var den norske misjonspresten [[Olav Hodne]].