Redigerer Den norske kirke, Swansea (avsnitt)

== Historie ==
Kirkebygningen lå opprinnelig ved Newport Docks, og ble bygget som et samlingssted for norske sjømenn under deres besøk til Storbritannia. Den besto av en sjømannsmisjon i vestenden og en gotisk kirke i østenden. Kirken ble demontert i 1910 og flyttet til Swansea, der den ble gjenoppført nær dagens Sainsbury’s supermarked ved elven Tawe <ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.sjomannskirken.no/historien-til/swansea/|tittel=Sjømannskirken i Swansea|besøksdato=2024-10-22|dato=2022-02-09|fornavn=Simon Tangen|etternavn=Historikarverksemda|språk=nb|verk=www.sjomannskirken.no}}</ref>. Denne flyttingen skjedde på en tid da den norske skipsfarten til Swansea økte, med anløp som steg fra rundt 400 i 1907 til over 1300 i 1915 <ref name=":0" />.<gallery>
Fil:Church visit - Norwegian Church Swansea.jpg|<small>Biskop Bernt Støylen og frue, og pastor Kåre Støylen med frue på besøk ved sjømannskirken i Swansea 28. mai 1935. Biskop Støylen hadde selv 40 år tidligere vært sjømannsprest i Bristolkanalens havner.</small>
Fil:Reading room - Norwegian Church Swansea.jpg|<small>Leseværelset i Swansea en gang før 1916. Mannen på bildet er trolig Gustav B. Gregertsen, tidligere skipskaptein og assistent ved sjømannskirken i perioden 1907–1916.</small>
Fil:Inside of the Norwegian Church in Swansea.jpg|<small>Leseværelset i Swansea 1946.</small>
Fil:Cafe - Norwegian Church Swansea.jpg|<small>Kirken hadde også en liten kafe i 1946.</small>
</gallery>Etter at andre verdenskrig førte til store ødeleggelser i Swansea, ble sjømannskirken et viktig møtested for krigsseilere og nordmenn som kom til byen. Kirken holdt åpent nesten døgnet rundt under krigen<ref name=":0" />. Likevel, i tiårene etter krigen, gikk den norske sjøfarten på Swansea tilbake, hovedsakelig grunnet en nedgang i etterspørselen etter kull. Sjømannskirken fikk dermed færre besøkende, og i 1966 ble det bestemt at kirken skulle legges ned <ref name=":0" />.

Selv om sjømannsmisjonen i Bergen ba pastor Somerset, den siste presten, om å vende tilbake til Norge i 1966, tok Eric Benneche, en nordmann bosatt i Swansea, initiativ til å overta driften ved hjelp av lokalsamfunnet. Benneche fikk tillatelse fra biskopen i Bergen til å lede gudstjenester og andre kirkelige handlinger som dåp, bryllup og begravelser, selv om han ikke var ordinert prest<ref name=":0" />.

I 1968 overtok pastor Vivian James (1927–2011) som prest, og han holdt kirken i drift i ytterligere tretti år. James hadde tidligere vært misjonær i Lappland, Norge, fra 1953 til 1967, og kunne forkynne både på norsk og engelsk <ref>{{Kilde www|url=https://welshnorwegian.org/norway-in-wales/the-norwegians-in-south-wales/|tittel=The Norwegians in south Wales|besøksdato=2024-10-22|dato=2023-06-15|språk=en|verk=Welsh Norwegian Society}}</ref>. Da pastor James gikk av i 1998, var kirken den siste fungerende norske sjømannsmisjonskirken i Storbritannia, og den ble stengt samme år<ref name=":0" />.

På grunn av ombyggingen i bydelen måtte bygningen flyttes igjen i 2004. Den ble demontert og gjenoppført ved siden av Prince of Wales-dokken i Swansea, hvor den i en periode fungerte som et smykkegalleri og senere som barnehage. Kirken ligger i dag nær to andre verneverdige bygninger, Ice House og J Shed.