Redigerer Den militære Maria Teresia-ordenen (avsnitt)

==Militær fortjenstorden==
Den militære Maria Teresia-ordenen ble innstiftet som en militær fortjenstorden til belønning av innsats på slagmarken. Den brøt således med det tradisjonelle ordensvesenet, som med middelalderlig forbilde, opptok medlemmer av adelsstanden og der status var avgjørende for ordensmedlemskap. Fortjenstordener, som også ble innstiftet i andre land, skulle tildeles på bakgrunn av meritter og bæres som utmerkelsestegn. 

Den militære Maria Teresia-ordenen ble innstiftet i begynnelsen av [[syvårskrigen]], samme dag som [[slaget ved Kolin]], der feltmarskalk [[Leopold von Daun]] ledet Habsburgmonarkiets til seier over [[Preussen]]. Prøysserne hadde beleiret [[Praha]], som ble forsvart av hertug [[Karl Aleksander av Lorraine|Karl av Lothringen]]. Disse to ble også ordenens første medlemmer.

Ordenens statutter ble offentliggjort 2. desember 1758. Stormesterembetet ble gitt til keiser [[Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike|Frans I]] og det ble bestemt at dette embetet for ettertiden skulle fylles av overhodet for [[huset Habsburg]]. Statuttene fastslo at utnevnelse til ordenen skulle skje på bakgrunn av tapperhet på slagmarken. Ordenen kunne tildeles enhver offiser, også underoffiserer, uten hensyn til vedkommendes status eller rang, eller til nasjonalitet eller religiøs tilhørighet. Det var ikke satt begrensninger på antallet medlemmer ordenen kunne ha, da fortjeneste i møte med fienden på slagmarken skulle være avgjørende. Den hellige Teresias dag, 15. oktober, ble utsett til ordensdag. 

Utnevnelse til ordenen medførte adelskap eller standsforfremmelse. Den som ikke allerede var adelig ble ved utnevnelse til ordenen opphøyet i ridderstanden. Utnevnelse til storkors medførte opphøyelse eller forfremmelse til den arvelige friherrestand. Fra 1895 medførte alle utnevnelser opphøyelse til [[friherre]] i Østerrike eller [[baron]] i Ungarn. Det var knyttet en årlig pensjon til ordensmedlemskap, med en ordning der etterlatte av ordensmedlemmer fikk rett til halv pensjon. Ordensmedlemmer fikk rett til å ta inn ordenstegnet i sitt [[Våpen (heraldikk)|våpenskjold]].

[[Fil:PortMMTO.gif|thumb|Bæremåte for ordenstegn av de forskjellige grader av Den militære Maria Teresia-ordenen. Fra venstre mot høyre: Ridder, kommandør og storkors]]
Etter at Habsburgmonarkiet gikk i oppløsning og keiseren ble avsatt i 1918 falt Den militære Maria Teresia-ordenen bort som offisiell statlig utmerkelse. Keiseren overlot fra eksil i Sveits verdigheten som stormester til feltmarskalk [[Franz Graf Conrad von Hötzendorf|Conrad von Hötzendorf]]. Ingen flere offisielle keiserlige utnevnelser fulgte, men [[ordenskapittel]]et fortsatte sin virksomhet til 1931 og utstedte erklæringer om ordensverdighet for nye personer. I mars 1938 overtok riksforstander [[Miklós Horthy]] etter eget initiativ stormesterens funksjoner i Ungarn, men foretok bare én utnevnelse, i januar 1944. I 1938 ble det i Østerrike etablert en egen Maria Teresia-ordensstiftelse. En tilsvarende stiftelse har fungert i den andre østerrikske republikk etter 1945. I 1966 besluttet [[Nasjonalrådet]], Østerrikes nasjonalforsamling, å bevilge æreslønn til de gjenlevende ordensmedlemmene. Den siste ordensinnehaver, marineflygeren [[Gottfried von Banfield]], døde 23. september 1986 og med ham utsloknet ordenen.