Redigerer Den kinesiske kalender (avsnitt)

== Regelverk ==

Dagens kalender, som har hatt gyldighet siden [[1645]], lar seg sammenfatte med de følgende fem regler:

# Utgangspunkt er den 120. østlige [[lengdegrad]] ([[Beijing]]: 116°25' Ø).
# [[Døgn]]et begynner ved midnatt.
# [[Nymåne]] faller alltid på månedens første dag.
# [[Vintersolverv]] på den nordlige halvkule faller alltid i den 11. måned.
# Blir det nødvendig med en skuddmåned, så blir det den første måneden mellom to vintersolverv som ingen ''Zhōngqì'' ([[kinesisk skrift]]: 中氣) faller i. Skuddmåneden får samme ordenstall som den forutgående måned.

De tolv Zhōngqì deler [[ekliptikk]]en inn i 12 deler på hver 30°, og slik at [[solverv]]ene og [[jevndøgn]]sdagene blir fire av de tolv Zhōngqì. Den midlere tidsmessige avstand mellom to Zhōngqì utgjør dermed 1/12 av et tropisk år, eller 30,43685 dager, og er noe lenger enn den midlere synodiske måned på 29,53059 dager.

Beregningen av den kinesiske kalender er så komplisert fordi den ikke hviler på middelverdier, men på solens og månens nøyaktige astronomiske posisjon.  Tiden mellom to Zhōngqì fluktuerer mellom 29,44 og 31,44 dager, og mellom synodiske måneder mellom 29,27 og 29,84 dager. Dermed forekommer det en sjelden gang at det faller to Zhōngqì på én måned, og at det finnes måneder uten noen Zhōngqì, men som likevel ikke er skuddmåneder (''tilsynelatende skuddmåneder'').