Redigerer Den kalde krigen (avsnitt)

== Bakgrunn for begrepet ==
{{Europas historie}}
Ved slutten av andre verdenskrig brukte den britiske forfatteren [[George Orwell]] ''kald krig'' som et generelt begrep i sitt essay «Du og atombomben» (engelsk: «You and the Atomic Bomb»), publisert 19. oktober 1945 i tidsskriftet ''Tribune''. I det han tenkte over en verden som levde i skyggen av trusselen om [[atomkrig]] så Orwell på James Burnhams antydninger om en polarisert verden og skrev så:

{{Sitat|Ser en på verden som en helhet, så har retningen for mange tiår ikke vært i retning anarki men mot gjeninnføring av slaveri... James Burnhams teori har vært mye diskutert, men få mennesker har så langt sett dens ideologiske implikasjon, som er den type av verdensanskuelse, tro og sosiale strukturer som antakeligvis ville bestå i en stat som på den ene siden var umulig å erobre og i en permanent tilstand av 'kald krig' med sine naboer.|note=<ref>Orwell, «[http://orwell.ru/library/articles/ABomb/english/e_abomb You and the Atomic Bomb]», ''Tribune'' 19 October 1945. Engelsk: Looking at the world as a whole, the drift for many decades has been not towards anarchy but towards the reimposition of slavery... James Burnham's theory has been much discussed, but few people have yet considered its ideological implications—that is, the kind of world-view, the kind of beliefs, and the social structure that would probably prevail in a state which was at once unconquerable and in a permanent state of "cold war" with its neighbours.</ref>}}

I ''[[The Observer]]'' 10. mars 1946, skrev Orwell: «etter konferansen i Moskva i desember i fjor, begynte Russland en 'kald krig' mot Storbritannia og det britiske imperiet.»<ref>Orwell, George, ''The Observer'', 10 March 1946 (engelsk: after the Moscow conference last December, Russia began to make a 'cold war' on Britain and the British Empire.</ref>

Den første bruken av begrepet for å beskrive [[etterkrigstiden]]s geopolitiske konfrontasjon mellom Sovjetunionen og USA kom i en tale av [[Bernard Baruch]], en innflytelsesrik rådgiver til amerikanske demokratiske presidenter,<ref>{{Harvnb|Gaddis|2005|p=54}}</ref> 16. april 1947. Talen som var skrevet av journalisten Herbert Bayard Swope,<ref>{{cite news|first=William|last=Safire|authorlink=William Safire|url=https://www.nytimes.com/2006/10/01/opinion/01iht-edsafire.2988871.html|title=Islamofascism Anyone?|work=The New York Times|date=1. oktober 2006}}</ref> erklærte, «La oss ikke bli forført: vi er i dag midt i en kald krig.»<ref>{{cite web|author1=History.com Staff|title=This Day on History – April 16, 1947: Bernard Baruch coins the term "Cold War"|url=http://www.history.com/this-day-in-history/bernard-baruch-coins-the-term-cold-war|publisher=A+E Networks|accessdate=23. august 2016|date=2009}}(engelsk: "Let us not be deceived: we are today in the midst of a cold war."</ref> Journalisten [[Walter Lippmann]] gjorde begrepet vidt kjent med sin bok ''The Cold War''; da han i 1947 ble spurt om bakgrunnet for begrepet anga Lippmann et fransk uttrykk fra 1930-årene, ''la guerre froide''.<ref>Strobe Talbott, ''The Great Experiment: The Story of Ancient Empires, Modern States, and the Quest for a Global Nation'' (2009) s. 441 n.3; Lippmann's own book is {{cite book|url=https://books.google.com/?id=Ydc3AAAAIAAJ&q=walter+lippmann+cold+war&dq=walter+lippmann+cold+war|author=Lippmann, Walter|title=The Cold War|publisher=Harper|year=1947}}</ref>