Redigerer Den justinianske pesten (avsnitt)

== Opprinnelse og spredning ==
{| class="toccolours" style="float:right; margin:0 0 1em 1em; width:222px; text-align:left; clear:right;"
|-
|[[File:Hand necrosis caused by plague.jpg|thumb|200px|center|Tap av vev i hånd smittet av pest]]
----
<div style="background:#f8eaba; text-align:center;"> Pest i oldtiden</div>
----
* [[Pesten i Athen]]
* [[Antoninus-pesten]]
* [[Cyprianus' pest]]
* [[Den justianianske pesten]]
----
''Se også: [[Pest]] – [[Byllepest]] – [[Pandemi]]''
|}
Smitten i Konstantinopel antas å ha blitt ført til byen via kornskip fra Egypt.<ref name=wade/> For å skaffe mat til byens befolkning var byen og de omliggende områdene avhengig av import av store mengder korn, hovedsakelig fra Egypt. Kornskip kan ha vært den opprinnelige smittekilden, siden store offentlige kornlagre tiltrakk seg rotter og fluer. Epidemien ble først rapportert av den bysantinske historikeren [[Procopios]] i år 541 i havnebyen [[Pelusium]] i Egypt, ikke langt fra [[Suez]].<ref name=wade/>

Han beretter at da pesten var på sitt høyeste døde 10 000 mennesker i Konstantinopel hver dag, men det er tvilsomt at dette  antallet er nøyaktig, og det presise tallet er vanskelig å anslå.{{Tr}} Det fortelles imidlertid at det ikke var plass til å gravlegge de døde, og likene ble liggende i hauger i gatene og på åpne plasser.

Den østromerske keiseren Justinian I den store hadde brukt store pengesummer på krig mot [[vandalene]] i [[Kartago]] og det [[Østgotere|østgotiske]] kongedømmet i Italia. Han hadde også avsatt betydelige summer til å bygge store kirker, blant annet [[Hagia Sofia]]. Pesten kom da imperiet skulle dekke inn disse utgiftene, og selv om keiseren raskt fikk fram en ny lovgivning for mer effektiv å behandle de mengder med arvetvister som kom i kjølvannet av de store antallet med døde, fikk dette katastrofale følger for skatteinnkrevingen.<ref>J. Moorhead 1994.</ref>

Etter hvert som sykdommen spredde seg videre til andre havnebyer rundt Middelhavet førte den til at de krigførende goterne fikk nye muligheter i striden med Konstantinopel. Pesten svekket Det bysantinske riket på et kritisk tidspunkt da Justinians hær hadde erobret bortimot hele Italia og den vestlige middelhavskysten. Denne gjenerobringen kunne ha ført til at det svekkede [[Vestromerriket]] hadde blitt forent med [[Østromerriket]] under en keiser for første gang siden år 395. Svekkelsen førte til at dette ikke skjedde. Pesten kan også ha bidratt til [[Arabere|arabernes]] suksess noen få generasjoner senere i [[de bysantinsk-arabiske krigene]].<ref name=wade/><ref>Rosen, William. [http://www.justiniansflea.com/events.htm ''Justinian's Flea: Plague, Empire, and the Birth of Europe'']. Viking Adult, 2007. ISBN 978-0670038558.</ref>

De langvarige effektene på europeisk og kristen historie var enorme.{{Tr}} Justinians strategi for keiserriket slo til sist feil på grunn av pestens herjinger. Troppene, spredt over store områder, kunne ikke stå imot. Da pestens herjinger avtok ble Italia gjenerobret, men troppene greide ikke å avansere lengre nordover. Østromerriket holdt Italia så lenge Justinian levde, men etter at han døde tapte imperiet snart alle områder som var blitt gjenerobret, unntatt den sørlige delen. Italia var herjet av krig og splittet i århundrer da [[Langobarder|langobardiske]] stammer angrep Italia fra nord.