Redigerer Den israelitiske menighed (avsnitt)

== Historie ==

=== 1893: Dannelse ===

Den første DIM-dannelsen var i 1893, med [[Marcus Fenchel]] som [[forstander]]. Innen årsskiftet hadde menigheten fått 51 medlemmer. Den ble dannet som et alternativ til DMT, og forholdet de to i mellom var spent. Spesielt var rettighetene til den jødiske delen av [[Sofienberg gravlund]] et betent tema, der begge menigheter krevde disposisjonsrett. Striden om gravlunden endte i at DIM stevnet DMT for retten. Mot slutten av 1894 førte imidlertid en mekling mellom de to partene frem, og Den israelitiske menighed ble opptatt i Det mosaiske trossamfund.<ref>[[#refMendelsohn1987|Mendelsohn (1987)]] s.405-408.</ref>

=== 1895: Ny splittelse ===

DIM ble gjenopprettet allerede året etter, med fabrikkeier [[Siegmund Marcus Salomon]] med familie som initiativtagere. Det var nok en gang uenighet om gravplasser som førte til splittelse i hovedstadens jødiske miljø. Salomon mente oppløsningsvedtaket fra 1984 ikke var bindende, og anla sak mot DMT for å overta disposisjonsretten til gravlunden.<ref>[[#refMendelsohn1987|Mendelsohn (1987)]] s.408-409</ref>

Kristiania hadde ved århundrets start en jødisk ''[[Adath Jeschurun]]''-menighet, med [[Meyer Aschkanaze]] som rabbiner. I 1906 fikk Aschkanaze slått menigheten sin sammen med DIM, og han tok med seg vigselsretten fra den gamle menigheten over i Den israelitiske menighed.<ref>[[#refMendelsohn1987|Mendelsohn (1987)]] s.442</ref>

DIMs medlemstall i 1895 var 35, og de vokste til dels kraftig frem mot århundreskiftet. Medlemstallet gikk imidlertid kraftig ned det første tiåret på 1900-tallet. Virksomheten i Den israelitiske menighed dabbet av fra 1910, og medlemmene søkte overgang til DMT. DIM ble imidlertid aldri formelt oppløst, selv om den i realiteten opphørte å eksistere.<ref>[[#refMendelsohn1987|Mendelsohn (1987)]] s.440.443</ref>

=== 1917: DIM gjenoppstår ===

DMT var igjen blitt splittet høsten 1917, og 60 personer meldte seg inn i en gjenopprettet DIM. Etter at forsøk på megling feilet kjøpte Den israelitiske menighed en leiegård i [[Calmeyers gate (Oslo)|Calmeyergaten]] 15. Her ble [[Synagogen i Calmeyers gate|synagogen i Calmeyergaten]] oppført i bakgården, og det var også satt i stand et større skolelokale i tilknytning til den nye synagogen.<ref>[[#refMendelsohn1987|Mendelsohn (1987)]] s.545-548</ref>

Den israelitiske menighed hadde på denne tiden egen [[rabbiner]], den strengt ortodokse litaueren [[Scholom Itzchak Lewithan]]. Han måtte imidlertid reise tilbake til [[Litauen]] i 1931 etter at menigheten ikke hadde råd til å beholde ham. På tross av et lavere medlemstall enn DMT hadde DIT langt høyere aktivitet, og i tillegg til rabbiner hadde de egen [[kantor]] og [[Sjeḥitá|schächter]]. Det høye konstnadsnivået til DIM var heller ikke bærekraftig i lengden, og mot slutten av 1930-tallet ble Den israelitiske menighed slått sammen med DMT igjen. En av forutsetningene for avtalen var imidlertid at synagogen i Calmeyergaten forsatt skulle være i drift, og den var i bruk på vintrene frem til 1942, da det jødiske miljøet [[Holocaust i Norge|flyktet eller ble deportert]].<ref name="synagoge" />