Redigerer Den iranske revolusjon (avsnitt)

==Forløpere til revolusjonen==
[[Fil:Rezashah.jpg|thumb|left|150px|Sjah Reza Pahlavi]]
Pahlavi ble gjeninnsatt ved makten etter at han først hadde måttet flykte fra landet i 1953. Gjeninnsettelsen kom i stand ved at den demokratisk valgte regjeringen til [[Muhammed Mossadegh|dr Muhammed Mossadegh]] ble kastet ved hjelp av en fordekt operasjon av [[Central Intelligence Agency|CIA]], kalt [[Operasjon Ajax]]. Pahlavi beholdt gode relasjoner med [[USA]], men kom i konflikt med tradisjonelt muslimsk syn på [[Etanol|alkohol]], [[hasard|gambling]] og sex før ekteskapet, i det han nektet å forby noen av disse tingene. Regimet var kjent for sin korrupsjon og sin brutale praksis som forårsaket protester i Iran og kritikk fra store deler av verdenssamfunnet.

Sterk opposisjon vokste frem i mange sektorer av samfunnet under sjahens styre. Særlig viktig var de religiøse lederne som lenge hadde vokst til å bli viktige stemmer for opposisjonen i Iran. Siden det [[19. århundre]]ts tobakkprotester, hadde [[ulema]] vokst jevnt og trutt både i politisk og religiøs innflytelse. Den dominerende teologien i Iran var en som nært knyttet religiøse og sekulære saker med en sterk kultur for sosial aktivisme. Disse inkluderte opposisjon mot regjeringens brutalitet og en iherdig bekjempelse av fattigdom. Denne aktivismen ble fulgt opp av en sterk konservatisme for å beholde islamske verdier. Etter hvert som motstanden økte slo sjahen hardt ned på avvikerne. Et eksempel var i 1963 da han angrep teologi-studenter som forsøkte å stoppe åpningen av et alkoholutsalg.

[[Ruhollah Khomeini|Ayatollah Khomeini]] var lederen for opposisjonen som hevdet at sjahens regime var et [[Tyranni (styreform)|tyranni]]. Etter arrestasjonen av Khomeini, og hans etterfølgende eksil fra Iran i [[1964]], økte urolighetene blant de geistliges tilhengere. Pahlavi valgte jevnlig å svare urolighetene med vold, ved å arrestere og drepe demonstranter. Det er ukjent hvor mange liv som gikk tapt i denne kampanjen, Pahlavi-regjeringen hevdet det var 86, mens iranere i eksil har anslått det til tusenvis.

I [[1963]] og [[1967]] vokste den iranske økonomien betydelig på grunn av den økte verdien på olje- og ståleksporten. Samtidig akselererte inflasjonen, og den økonomiske ekspansjonen klarte ikke å bedre leveforholdene for middelklassen og fattige iranere. I stedet ble mye av denne rikdommen håvet inn av sjahen og hans allierte i private reserver. Lederne i sjahens regime, og de som fungerte som mellommenn med vestlige selskaper, ble ekstremt rike og levde i overdådig luksus. Dette økte sinnet både blant de som ikke fikk del i rikdommen og islamske ledere som stilte spørsmål ved moralen. Regjeringen begynte også å bruke store summer av offentlige penger på å kjøpe moderne våpensystemer, hovedsakelig fra [[USA]].

I møtet med økende opposisjon fra de religiøse lederne som fikk tilslutning fra ledere av mindre næringsvirksomheter i 1975, startet sjahen et nytt forsøk på å skaffe seg kontroll over det iranske samfunnet. Han forsøkte å minimalisere rollen til [[islam]] i kongedømmets liv, og hyllet i stedet bedriftene til den før-islamske persiske sivilisasjonen. Derfor ble den islamske [[islamsk kalender|månekalenderen]] avskaffet fra offentlig bruk og erstattet med en solkalender. Muslimske og [[marxisme|marxistiske]] utgivelser ble også tungt sensurert.

Sjahens reformer er kjent som kongens eller [[den hvite revolusjon]]. Den avskaffet også føydalsystemet (noe som fikk konsekvenser som å bryte opp eiendom eid av noen innen det [[sjiaislam|sjiittiske presteskapet]], og dermed reduserte deres inntekter) og gav friheter til kvinner (som presteskapet protesterte mot som et komplott for å «bringe kvinnene ut i gatene»).