Redigerer Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (avsnitt)

== Oppbygging og medlemskap ==
[[Fil:International Whaling Commission members.svg|thumb|IWCs medlemsland i blått]]

IWC ble opprettet under en frivillig enighet blant medlemsnasjonene for å fungere som en styrende enhet for å operere under [[Den internasjonale konvensjonen om regulering av hvalfangst]] og for å implementere konvensjonens økonomiske og miljømessige mål. Kommisjonens rolle er å regelmessig gjennomgå og revidere «konvensjonens handlingsplan»,<ref>Artikkel I(1) i ICRW erklærer handlingsplanen som en integrert del av konvensjonen.</ref> å kontrollere hvalfangst ved å beskytte enkelte arter (herunder utpeke områder som hvalreservater, sette kvoter for fangst, fastsette tidsperioder for fangst, fastsette hvilke områder som er åpne for fangst, fastsette hvilke metoder som er tillatt for fangst). I sitt konstituerende dokument har IWC også fått oppgaven å fastsette reguleringer for «å sørge for bevaring, utvikling og optimal utnyttelse av hvalressursene» med den forutsetning at slike reguleringer «er basert på vitenskapelige funn».<ref>ICRW, note 1, Art. V(2).</ref> 

IWCs hovedkvarter ligger i [[Cambridge]], [[England]]. Kommisjonen har tre hovedkomiteer, Vitenskapskomiteen, Teknisk komite og Økonomi/Administrasjonskomiteen.

Deltagelse i IWC er ikke begrenset til stater som er involvert i kommersiell hvalfangst. De 66 medlemmene er pr. [[2005]]: [[Antigua og Barbuda]], [[Argentina]], [[Australia]], [[Østerrike]], [[Belgia]], [[Belize]], [[Benin]], [[Brasil]], [[Kamerun]], [[Chile]], [[Folkerepublikken Kina]], [[Costa Rica]], [[Elfenbenskysten]], [[Tsjekkia]], [[Danmark]], [[Dominica]], [[Finland]], [[Frankrike]], [[Gabon]], [[Gambia]], [[Tyskland]], [[Grenada]], [[Guinea]], [[Ungarn]], [[Island]], [[India]], [[Irland]], [[Italia]], [[Japan]], [[Kenya]], [[Sør-Korea]], [[Kiribati]], [[Luxembourg]], [[Mali]], [[Mauritania]], [[Mexico]], [[Monaco]], [[Mongolia]], [[Marokko]], [[Nauru]], [[Nederland]], [[New Zealand]], [[Nicaragua]], [[Norge]], [[Oman]], [[Palau]], [[Panama]], [[Peru]], [[Portugal]], [[Russland]], [[Saint Kitts og Nevis]], [[Saint Lucia]], [[Saint Vincent og Grenadinene]], [[San Marino]], [[Senegal]], [[Slovakia]], [[Salomonøyene]], [[Sør-Afrika]], [[Spania]], [[Sverige]], [[Sveits]], [[Togo]], [[Tuvalu]], [[Storbritannia]] og [[USA]].

IWC har tradisjonelt hatt sine møter årlig, vanligvis i [[mai]] eller [[juni]]. Møtet er sammensatt av en representant med stemmerett (kalt kommisjonær) fra hver stat, sammen med ulike eksperter og rådgivere. Møtene er generelt ekstremt delt, og viser en total splittelse på alle viktige spørsmål mellom pro-fangst-nasjonene og deres støttespillere på den ene siden, og anti-fangst-nasjonene på den andre. IWCs [[forretningsorden]] tillater ikke-delegater og [[internasjonale organer]] å delta på møtene med observatører dersom de har søkt om dette til ledelsen tretti dager før møtet, eller dersom de har deltatt ved tidligere møter.<ref>Rules of Procedure of the International Whaling Commission, IWC, P B(2)(a)-(b) (2000).</ref> Ikke-statlige organisasjoner som har kontorer i mer enn tre land kan også delta ved de årlige IWC-møtene.<ref>Note 6, P B(2)(a)-(b) (2000).</ref>

Den 30. juni 2019 trakk Japan seg ut etter mer enn 60 års medlemskap.<ref>{{Kilde avis|tittel=Japan withdraws from IWC to resume commercial whale hunting|url=https://mainichi.jp/english/articles/20190630/p2g/00m/0bu/001000c|avis=Mainichi Daily News|dato=2019-06-30|besøksdato=2019-06-30|språk=en|arkiv-dato=2019-06-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190630233346/https://mainichi.jp/english/articles/20190630/p2g/00m/0bu/001000c|url-status=død}}</ref>