Redigerer Den internasjonale elektrotekniske utstillingen i 1891 (avsnitt)

== Bakgrunn==
I 1881 ble den første «Exposition internationale d'Électricité» (den internationale elektrotekniske utstillingen) arrangert i [[Paris]].<ref name=VDE>{{Kilde www| forfatter=| tittel=Von Miesbach nach München - die erste Fernübertragung von elektrischem Strom - Pioniertat durch Oscar von Miller| url=https://www.vde.com/de/fg/ETG/Arbeitsgebiete/Geschichte/Aktuelles/Seiten/Miesbach-Muenchen.aspx| besøksdato=23. mai 2015| verk=| utgiver=VDE Verband der Elektrotechnik Elektronik Informationstechnik e.V.| arkiv_url=https://web.archive.org/web/20150113113754/http://www.vde.com/de/fg/ETG/Arbeitsgebiete/Geschichte/Aktuelles/Seiten/Miesbach-Muenchen.aspx| arkivdato=2015-01-13| sitat=| url-status=død}}</ref> Etter dette ble Elektroselskapet stiftet i Frankfurt, som en forening for fremme av elektrisitet. Selskapet ga sin støtte til forskning på praktisk anvendelse for industri og teknologi. Tre år senere var det oppstått rundt ti selskaper som produserte elektrisk utstyr i Frankfurt. Rundt år 1890 var noen av de senere store selskaper i bransjen etablert i Frankfurt. Dette var Hartmann & Braun, Staudt & Voigt (1891 Voigt & Haefner) og W. Lahmeyer & Co (fra 1893, som senere skiftet navn til Elektrizitäts-AG vormals W. Lahmeyer & Co). Det var i Frankfurt at [[den andre industrielle revolusjonen]] begynte å tre frem, en revolusjon tilsvarende den hundre år før hvor [[dampmaskin]]er ble introdusert i arbeidslivet. I 1891 var den tyske elektroindustrien tungt tilstede ved den internasjonale elektrotekniske utstillingen for å presentere sine resultater for publikum.

De lokale myndighetene i Frankfurt am Main måtte bestemme seg for om byen skulle bygge ut sin elektrisitetsforsyning med veksel- eller likestrøm. De elektroingeniørene som ble kontaktet for å gi råd ville ikke gi noen samlet entydig anbefaling. Valget var ikke opplagt: Fra før hadde [[Køln]] valgt elektrifisering med vekselstrøm, men bortsett fra det hadde alle større byer i Tyskland lysverker som leverte likestrøm. Dette skapte heftige diskusjoner i byen der entusiastiske ingeniører, produsenter og velinformerte borgere deltok.<ref name="NOP130-131">[[#NOP|Thomas P. Hughes: ''Networks of Power'' side 130-131.]]</ref>

[[Leopold Sonnemann]] som var forretningsmann og utgiveren av ''[[Frankfurter Zeitung]]'', hadde oppmuntret Elektroselskapet til å arrangere en utstiling etter mønster av den elektrotekniske verdensutstillingen i Paris. Forberedelsene til utstillingen i Frankfurt begynte i 1889.<ref  name=LF>{{Kilde www | forfatter= | tittel=Laufen to Frankfurt 1891 | url= http://www.edisontechcenter.org/LauffenFrankfurt.html | besøksdato= 14. januar 2015 | verk= |utgiver=Edison Tech Center | arkiv_url= |arkivdato=2013 |sitat= }}</ref> Ønsket var at utstillingen skulle gi en oversikt over tilstanden i den internasjonale elektrotekniske industrien. Det ble utstillingen som fikk oppgaven med å demonstrere en teknisk og økonomisk mulig  kraftoverføring.<ref  name=SH/>

Oskar von Miller (1855–1934) ledet sitt eget ingeniørfirma i [[München]] og ble engasjert som leder for planleggingen av utstillingen. Miller så på slike utstillinger som en effektiv måte å introdusere ny teknologi til et stort publikum. Det var ikke første gang han organiserte slike evenementer, og han ønsket ny og dramatisk teknologi i sentrum for hver utstilling. Også ved [[World's Columbian Exposition]] i 1893 ble han konsultert, og anbefalte da en elektrisk jernbane ut fra utstillingsområdet. Ved forberedelsene til utstillingen i Frankfurt kalte han inn til et planleggingsmøte, der blant annet representanter fra Maschinenfabrik Oerlikon og [[Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft|AEG]] var tilstede. Disse to selskapene ble enige om å utvikle og levere utstyr for flerfaset vekselstrøm til utstillingene.<ref>[[#NOP|Thomas P. Hughes : ''Networks of Power'' side 131.]]</ref>

Utstillingen fant sted fra 16. mai til 19. oktober 1891.<ref  name=SH>{{Kilde www | forfatter=Dr. phil. Sabine Hock | tittel=Mehr Licht für Frankfurt – Oskar von Miller brachte Frankfurt auf den Weg zur Elektrifizierung |  url=http://www.sabinehock.de/publikationen/tagespresse/archiv/tagespresse_095.html | besøksdato= 14. januar 2015 | verk= |utgiver=Presse- und Informationsamt der Stadt Frankfurt am Main | arkiv_url= |arkivdato=26. april 2005 |sitat= }}</ref> Som utstillingsplass valgte man landområdet mellom den tidligere jernbanestasjonen Main-Neckar utenfor byen, og [[Frankfurt Hauptbahnhof]]. (I dag vil dette si området mellom plassen foran [[Frankfurt Hauptbahnhof]] og Kaiserstraße, Gallusanlage, Gutleutstraße, Wiesenhüttenstraße.)<ref  name=LF/>

Fra før hadde det blitt testet overføring av likestrøm fra Miesbach til München i september 1882. Dette ble gjort via en telegraflinje med lengde 57&nbsp;km og spenning 2000 V. I Miesbach var det en dampmaskin på 1,5 [[Hestekraft|hk]] som drev en [[generator|dynamo]] som produserte elektrisiteten. Her ble  testen også utført i forbindelse med en utstilling og elektrisiteten ble brukt til å drive en pumpe som sørget for vann i et kunstig fossefall. Den var den samme Miller som stod bak organiseringen av likestrømsoverføringen, mens den ledende franske elektroingeniøren Marcel Deprez var konstruktør.<ref name=VDE/><ref name="NOP130-131"/> Ønsket om lengre overføringstavstander gjorde at likespenning allikevel ble vurdert som lite egnet.