Redigerer Den helvetiske republikk (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Sceau Republique helvetique.png|thumb|left|Republikkens offisielle segl.]]
I løpet av de franske revolusjonskrigene på [[1790-tallet]] ekspanderte den franske republikanske hærene østover, invaderte Sveits for å «frigjøre» folket hvis politiske system som de franske revolusjonære bedømte som [[Føydalisme|føydalt]]. Noen sveitsiske nasjonalister som eksempelvis [[Frédéric-César de La Harpe]] hadde ønsket en fransk innblanding på dette grunnlaget. Invasjonen skjedde hovedsakelig fredelig ettersom folket i Sveits ikke svarte på politikernes krav om forsvar.

Den [[5. mars]] [[1798]] hadde franske tropper fullstendig besatt Sveits og det sveitsiske forbundet falt sammen. Den [[12. april]] [[1798]] proklamerte 121 kantonske fullmektiger Den helvetiske republikk, «ene og udelelig». Det nye regimet forbød kantonenes selvstyre og føydale rettigheter. Okkupasjonshærene etablerte en sentralisert stat basert på ideene fra [[den franske revolusjonen]].

Mange sveitsene motsatte seg de nye, «progressive» ideene, spesielt i de sentrale delene av landet. Noen av de mer kontroversielle aspektene ved det nye regimet begrenset [[religionsfrihet]]en, noe som opprørte mange av de religiøse. Det oppsto en del opprør, mest kjent i kantonen [[Nidwalden]], men myndighetene knuste opprørerne og byer og landsbyer ble brent av franske tropper.

Det eksisterte ingen enighet om Sveits’ framtid. Ledende grupper ble splittet i unitarer som ønsket en forent republikk, og føderalistene som representerte det gamle aristokratiet og krevde en tilbakevending til kantonenes selvstyre. Kuppforsøk skjedde flere ganger, og det nye regimet var avhengig av franske soldater for å overleve. I tillegg plyndret okkupasjonsstyrkene mange byer og landsbyer, noe som gjorde det vanskelig å få staten til å fungere.

I [[1799]] ble Sveits en kampsone for franske, [[Østerrike|østerrikske]] og [[Det russiske keiserdømmet|keiserdømmet Russlands]] hærer og hvor sveitsere støttet hovedsakelig de siste to og nektet å bli innrullert i de franske hærene i navnet til Den helvetiske republikk.

Republikkens ustabilitet nådde sitt lavpunkt i årene [[1802]]–[[1803]], innbefattet borgerkrigen [[Stecklikrieg]] i 1802. Sammen med lokal motstand og økonomiske problemer falt republikken sammen og dens regjering flyktet til [[Lausanne]].

På den tiden sammenkalte [[Napoléon Bonaparte]], da førstekonsul ([[fransk]] ''Premier Consul'') av Frankrike, representanter fra begge sider til [[Paris]] for å forhandle om en løsning. Selv om føderalistene dannet et mindretall på konferansen, kjent som «Helvetic Consulta», karakteriserte Napoleon Sveits som føderal (forbund) «av vesen» og uttrykte det som uklokt å påtvinge området en konstitusjonell rammeverk. Den [[19. februar]] 1803 utstedte Napoleon en lov, ''Acte de médiation'', som gjeninnførte kantonenes myndighet og selvstyre. Med oppløsningen av den sentrale staten ble Sveits igjen et forbund.