Redigerer Den hellige gravs kirke (avsnitt)

== Historie ==
=== Den første kirke ===
[[Fil:Anastasia Rotonda 4th century floor plan 2.png|thumb|right|350px|Grunnplan for Den hellige gravs kirke i det 4. århundret]] 
[[Eusebius]] beretter i ''Vita Constantinus'' at det på stedet hvor Den hellige gravs kirke senere ble oppført og som ble helliggjort av den kristne menigheten i Jerusalem var oppført et tempel for [[Venus (gudinne)|Venus]].<ref>[http://www.ccel.org/fathers2/NPNF2-01/Npnf2-01-29.htm#P7646_3165242 ''Christian Classics Ethereal Library'': «Table of Contents»]</ref> Eusebius nevner det ikke selv, men det skjedde antakelig i forbindelse med [[Hadrian]]s gjenoppføring av byen som [[Aelia Capitolina]] i [[135]] e.Kr. etter [[Bar Kokhbas opprør]] i [[132]] e.Kr.

Den senere keiseren [[Konstantin den store|Konstantin]] beordret i [[325]] eller [[326]] at stedet skulle ryddes for å gi plass til en ny kirke, som [[St. Makarius]] fikk som oppgave å oppføre. [[Sokrates Scholastikos]] fremstiller det i sin kirkehistorie som at Konstantins kristne mor, [[Helena (keiserinne)|St. Helena]] hadde en hovedrolle i byggeprosessen,<ref>[http://www.ccel.org/fathers2/NPNF2-02/Npnf2-02-06.htm#P394_149362 ''Christian Classics Ethereal Library'': «Table of Contents»]</ref>, da hun under en reise til Jerusalem fant restene av Det sanne kors under en utgraving av stedet. Hun hadde fått til oppgave av sin sønn å bygge kirker på stedene som var knyttet til Jesu liv, og grunnla derfor også en kirke i Betlehem, hvor Jesus ifølge beretningen i [[Det nye testamentet]] ble født.
	 
[[Fil:Tomb of christ sepulchre.jpg|thumb|280px|left|Aediculaen som dekker Jesu grav, hvor rotunden over også kan skimtes.]]
Konstantins kirke ble bygd over utgravingen og besto egentlig av tre forbundne kirker, som ble bygget over tre hellige steder. En rotunde (''Anastasis'') dekket det hullet, som Helena og Makarius hadde identifisert som Jesu grav, mens en lukket kolonnade dannede et [[atrium]] omkring klippen (''Triportico'') hvor korset hadde stått, og en stor [[basilika]] (''Martyrium'') ble oppført ved siden av. Den klippen som omgav graven ble hugget vekk, og selve klippehulen ble i stedet innkapslet i en liten bygning, aediculaen. Nonnen [[Egeria (pilegrim)|Egeria]] besøkte kirken i 380-årene og ga en beskrivelse av bygningene, slik som de så ut på det tidspunktet.<ref>[http://home.infionline.net/~ddisse/egeria.html Egerias beskrivelse av Den hellige gravs kirke i 380-årene, oversatt til engelsk] {{Wayback|url=http://home.infionline.net/~ddisse/egeria.html |date=20070415072400 }}</ref>

Denne kirken ble ødelagt i [[614]], da [[Sasanide-dynastiet|sasanidene]] under [[Khosrau II av Persia|Khrosrau II]] invaderte østlige områdene av [[Romerriket]] og blant annet plyndret Jerusalem og tok Det sanne kors som krigsbytte. I [[630]] dro keiser [[Herakleios|Heraclius]] i triumf inn i Jerusalem med Det sanne kors og fikk gjenoppbygget kirken. Da byen ble erobret av [[muslim]]ene få år senere fortsatte kirken å være en kristen helligdom, og den kristne menigheten og deres helligdommer ble beskyttet under det tidlige muslimske styret, men under et opprør i [[966]] brant Den hellige gravs kirkes tak og dører, og den sto som en ruin frem til [[1009]], hvor da den «gale» kalifen [[Al-Hakim bi-Amr Allah|Al-Hakim]] lot den rive ned til grunnen.

Da nedrivningen ble kjent i Europa, medførte det protester, der uskyldige som oftest ble rammet, som da kronikøren [[Rudolf Glaber]] beskyldte jødene for ugjerningen; dette medførte [[jødeforfølgelse]]r flere steder i [[Frankrike]]. Nedrivningen ga senere også et skubb til [[korstog]]sbevegelsen.

=== Korsfarerstaten ===
Den bysantinske keiser [[Konstantin IX]] Monomachos fikk i [[1048]] av kalifen tillatelse til å oppføre en rekke mindre kapeller, under forutsetning av at noen strenge begrensninger ble fulgt. I [[1099]] ble byen inntatt av de europeiske korsfarerne. Det [[første korstog]] ble av deltagerne oppfattet som en bevæpnet pilegrimsferd, og de mente at reisen ikke var komplett før de hadde bedt ved Jesu grav. 

Størstedelen av de overlevende korsfarere reiste hjem etter erobringen av Jerusalem, men en liten gruppe ble og grunnla en rekke stater i området, heriblant [[Kongeriket Jerusalem]]. I midten av det [[12. århundre]]t ble Den hellige gravs kirke gjenoppført i [[romansk stil]], og den fikk tilføyd et klokketårn. Kirken var ferdig i [[1149]] og innviet av dronning [[Melisende]].

Kirken og byen ble erobret av [[Saladin]] i [[1187]], men en traktat etter [[tredje korstog]] gjorde det mulig for kristne å fritt reise til Jerusalem for å besøke kirken. Gjennom forhandlinger lykkes det den tysk-romerske keiseren [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik II]] å ta  byen i besittelse, men på dette tidspunktet var han lyst i bann av paven og Den hellige gravs kirke, som var den helligste kirken i kristendommen, var derfor underlagt interdikt. I [[1244]] ble Jerusalem erobret av de persiske [[khoresm]]ene.

=== Nyere tid ===
Til tross for en stadig tilstrømming av pilegrimer de følgende århundrene forfalt Den hellige gravs kirke på grunn av manglende vedlikehold, inntil fransiskanermunkene renoverte den i [[1555]]. En ny brann i [[1808]] førte til at rotunden styrtet sammen og ødela utsmykningen på gravminnet. Bygningene ble gjenoppført i [[1809]]&ndash;[[1810]] i osmansk barokkstil. Det indre av gravminnet forble uskadet, og den innvendige marmorutsmykningen stammer hovedsakelig fra 1555. Den nåværende kuppelen stammer fra 1870.

I [[1959]] ble et nytt større restaureringsarbeid påbegynt, men store deler av kirken lider stadig under varierende grader av forfall. For eksempel holdes gravminnet på plass ved hjelp av et jerngitter, som ble oppført av det britiske mandatet i 1947, da de mange kirkesamfunnene i kirken ikke kunne bli enig om betingelsene for en restaurering.

[[Fil:Anastasia Rotonda sketch 1.png|thumb|left|300px|Grunnplan for den moderne kirke.]]

=== Status quo ===
Etter renoveringen av kirken i 1555 skiftet fransiskanersamfunnet og de ortodokse på kontrollen over Den hellige gravs kirke, alt etter hvem som kunne oppnå den mest fordelaktige avtalen (''[[firman]]'') med de [[Det osmanske riket|ottomanske myndighetene]], gjerne gjennom bestikkelser. Dette førte i flere tilfeller til uroligheter, og i [[1767]] utsendte [[sultan]]en en ''firman'' som førte til at kirken ble delt mellom partene. Avtalen ble bekreftet, og [[Status quo mellom kirkesamfunnene]] ble gjort permanent i [[1852]]. Det betød at oppdelingen av kirken ikke kunne endres.

De største områdene tilfalt den [[Den ortodokse kirken|gresk-ortodokse]], den [[Den armenske kirke|armensk-apostoliske]] og [[den romersk-katolske kirke]]. I det [[19. århundret]] fikk både den [[Den koptiske kirke|koptiske]]-, den etiopiske- og den syrisk-ortodokse kirken tillatelse til å bygge mindre kapeller innen i eller ovenfor kirken. Tidspunktene for gudstjenestene reguleres strengt i fellesområdene.

''Status quo'' betyr at intet i fellesområdene kan fjernes, bygges om eller flyttes uten aksept fra alle parter. Dette medfører ofte at selv gjenstander eller steder som i særdeleshet trenger å repareres ikke blir det når det ikke oppnås enighet om hvordan det skal gjøres; dette gjelder blant annet gravminnet, som er i stor fare for å falle sammen.

Til tross for etableringen av ''status quo'' oppstår det stadig, selv i moderne tid, uroligheter, når et kirkesamfunn føler seg provosert av noen av de andre. På en varm sommerdag i 2002 flyttet den koptiske munk som markerte de koptiske kravene av kirkens tak, som benyttes av etiopierne, inn i skyggen. Denne handlingen ble av etiopierne oppfattet som en fiendtlighet, og elleve munker måtte på sykehuset som resultat av det etterfølgende slagsmålet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.christianitytoday.com/ct/2002/129/52.0.html |tittel=''Christianity Today'': «Christian History Corner: Divvying up the Most Sacred Place» |besøksdato=2008-03-28 |arkiv-dato=2021-10-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211021171724/http://www.christianitytoday.com/ct/2002/129/52.0.html |url-status=yes }}</ref> Et annet tilfelle av håndgemeng fant sted i 2004, da en dør inn til fransiskanernes kapell ble etterlatt åpen etter en ortodoks messe. Flere personer ble arrestert.<ref>[http://www.guardian.co.uk/religion/Story/0,2763,1314466,00.html ''guardian.co.uk'': «Punch-up at tomb of Jesus»]</ref>
[[Fil:Holy_sepulchre_exterior.jpg|thumb|Hovedinngangen til Den hellige gravs kirke, stigen er synlig øverst (opp mot midterste vindu).]]

Et mindre alvorlig eksempel på uenighetene er stigen som står over hovedinngangen. Den ble plassert der før avtalen i 1852, som definerte vinduer og dører som fellesområde, og siden har man ikke kunnet bli enige om hvem som eier stigen. På gamle bilder ses stigen i nesten nøyaktig samme posisjon som i dag.

Ingen av de kristne gruppene kontrollerer hovedinngangen til Den hellige gravs kirke, men Saladin overlot denne ansvaret til en muslimsk familie (Nuseibeh). Senere utpekte sultanen Joudeh-familien til at assistere, og medlemmer av disse familier har fortsatt nøklene til kirken i sin varetekt. Denne inngangen er stadig den eneste i kirken, hvilket har vist seg å være farlig, og for eksempel medførte at mange pilegrimer ble trampet i hjel under en brann i [[1840]]. Dette førte til at de forskjellige menighetene i kirken i [[1999]] besluttet å lage en ekstra inngang, men oppførelsen av den er fortsatt ikke påbegynt.