Redigerer Den greske antikkens litteratur (avsnitt)

== Den førklassiske antikken ==
[[Fil:Alkaios Sappho Staatliche Antikensammlungen 2416 n1.jpg|thumb|left|[[Alkaios]] og [[Sapfo]] avbildet på en vase av [[Brygosmaleren]], omkring 470 f.Kr.]]
[[Fil:William-Adolphe Bouguereau (1825-1905) - Homer and his Guide (1874).jpg|thumb|''Homère et son guide'' («[[Homer]] ledet av sin sønn»), maleri av [[William Bouguereau]] (1874)]]
Denne perioden i gresk litteratur strekker seg fra Homer og fram til 300-tallet f.Kr. og til [[Aleksander den store]]. Den engelske matematikeren og filosofen [[Alfred North Whitehead]] uttalte en gang at all filosofi er bare en fotnote til [[Platon]].<ref>[https://books.google.no/books?id=uJDEx6rPu1QC&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false Whitehead, Alfred North: ''Process and Reality'', The Free Press (1985)], s. 39</ref> Å antyde at all vestlig litteratur ikke er mer enn en fotnote til skriftene i [[oldtidens Hellas]] er en overdrivelse, men det er like fullt sant at den greske verdens tanker var så omfattende at det knapt er en idé som blir diskutert i dag som ikke allerede ble debattert av oldtidens forfattere.

Førklassisk tid, eller [[Arkaisk tidsperiode|den arkaiske tid]], også kalt for «de mørke århundrer», er preget av «analfabetisme», men ikke uten kultur og diktning. Levninger fra denne [[bronsealderen]] er de homeriske dikt, som ble fremført og videreført av [[skald]]er. Det var en [[muntlig litteratur]], preget av sosiale konvensjoner og strenge grenser. Emne og form var gitt, språket rikt og stilisert, emnet var [[Heltedikt|heroisk fortid]]. «Ti du har sunget saa livfuldt og sandt om akhaiernes skjæbne, om hvad de gjorde og led og alt hva de hist maatte døie...» sier [[Odysseus]] til skalden Demodokos i ''Odysseen''.<ref>Homer: ''Odysseen'', VIII, vers 489-491, ovs. av P. Østbye, Gyldendal (1923)</ref>

De tidligste kjente greske skriftene er [[Mykensk språk|mykenske]], skrevet på [[Linear B]], en stavelsesskrift på leirtavler. Disse dokumentene inneholder prosaiske nedtegnelser som hovedsakelig omhandler handel (lister, lagerbeholdninger, oppskrifter og lignende); ingen virkelig skjønnlitteratur har blitt avdekket. Flere teorier har blitt fremmet for å forklare dette merkelige fraværet. En er at mykensk litteratur, som verkene til Homer og andre episke dikt, ble framført muntlig ettersom stavelsesskriften Linear B ikke var velegnet for å nedtegne greske lyder (se [[Ortofoni|ortofoniske prinsipp]]). En annen er at litterære verker, da de var forbeholdt en elite, ble nedskrevet på finere materialer som pergamenter, og av den grunn ikke har overlevd.

De fantes en rekke [[myte]]r, [[sagn]] og [[epos]] som ble formidlet, men det meste har gått tapt, skjønt selv i [[antikken]] var grekerne selv enige om at ''Iliaden'' og ''Odysseen'' måtte rangeres over alt annet. At disse er langt eldre enn den tilskrevne opphavsmannen Homer gjenspeiles i de bevarte [[anakronisme]]ne, blant annet beskrivelsene av den foreldete teknikken med [[stridsvogn]]er som ettertiden skjønte lite av og blant [[Mykensk kultur|mykenernes]] [[bronse]]våpen snek det seg inn beskrivelser av [[jern]]. Dette har betydning for historikerne, men ikke for litteraturviterne, for også [[William Shakespeare]]s historiske skuespill strutter av unøyaktigheter som har liten betydning for sammenhengen.<ref name="Finley22"> Finley, M. I. (1980): ''Grekerne i antikken. Et møte med mennesker og kultur''. Universitetsforlag. ISBN 82-00-05351-2. Side 21-22</ref>

Et særtrekk ved gresk litteratur er de guder som opptrer i de homeriske epos; aldri har det eksistert en slik ekstrem [[antropomorfisme]], hverken før eller senere har guder vært mer lik mennesker, både i det ytre og i det indre, bortsett fra at de ikke kunne dø. De greske diktere opphøyde i praksis mennesket slik at de var gudenes speilbilde. Men det var først da grekerne fikk en skriftkultur at de var i stand til en systematisk undersøkelse av sin egen religion og religiøse forestillinger. Homer var da bare begynnelsen.<ref name="Finley26"> Finley, M. I. (1980): ''Grekerne i antikken''. Side 26</ref> Den egentlige [[teogoni]]en er tilskrevet [[Hesiod]] som ifølge [[Herodot]] «laget gudenes genealogi og tildelte de forskjellige guder spesielle navn og funksjoner, og uttalte seg om hvordan de så ut.»<ref>Herodots ''historie'', bok II, kap. 53, Aschehoug (1960)</ref>