Redigerer Den gotlandske borgerkrigen (avsnitt)

== Krigen ==
[[1288]] var året da spenningen mellom bondefolket og byfolket brøt ut i åpen [[krig]]. Konflikten ble skjerpet gjennom tysk innblanding. Tyske havnebyer støttet Visby, og Den tyske orden av korsfarere støttet de gotlandske bøndene. Korsfarerne ga militær assistanse til bøndene i håp om å få større innflytelse over den omfattende handelen mellom [[Baltikum]] og [[Gotland]].

Et væpnet bondeoppbud angrep Visby der de herjet og plyndret, før et kraftig motangrep av tyske leietropper og væpnede borgere kastet dem ut etter blodige kamper. Kampene fortsatt ute på den gotlandske landsbygda.

Borgerhæren vant [[slaget ved Högbro]] der de tilintetgjorde en styrke av væpnede bønder, men ble senere stoppet av en ny bondehær i [[slaget ved Roma kloster]]. Dette slaget var særs blodig, men det endte uten en klar seierherre. Borgerhæren ble påført store tap og måtte trekke seg tilbake til Visby<ref>Björkander (1898), side 107</ref>.

Den tyske orden sørget for forsterkninger fra [[Baltikum]] og et nytt slag fant sted utenfor Visby der den omstridte forsvarsmuren ennå ikke var fullført. Også dette slaget endte uavgjort.

Den svenske kongen, [[Magnus Ladulås]], intervenerte i den lokale borgerkrigen med en stor hær som ble fraktet med en flåte av skip over til Gotland. Kongen ville først ikke velge side i den uforsonlige konflikten som hadde kostet mange menneskeliv, men lyttet på bøndene som fikk gjennomslag for sine argumenter. Kongen rykket derfor frem mot Visby med hæren sin i en styrkedemonstrasjon som gjorde at borgerne overgav seg på hans nåde. Striden kulminerte i et underkastelsesbrev som borgerne i Visby skrev under på i august 1288.