Redigerer Den gordiske knute (avsnitt)

== Legenden ==
I opphavsmyten til byen Gordion var Gordias en fattig bonde fra [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]] som var den siste overlevende fra [[Brygere|brygernes]] kongeslekt. Brygerne var et folkeslag på Balkan som utvandret til Anatolia, og etter utvandringen skiftet de navn til frygere.{{Sfn|Herodot|VII, 73}} Denne utvandringen skal ha skjedd en gang mellom 1200 f.Kr. og 800 f.Kr.{{Sfn|Borza 1990|s. 65}} Enkelte hevder at det kan ha skjedd etter at [[hettittene]]s kongerike gikk under rundt 1180 f.Kr.

Da en ørn landet på staget til oksekjerra hans tok han det som et tegn på at han en dag skulle bli konge. Ørnen rørte ikke på seg mens han kjørte oksekjerra til [[orakel|oraklet]] for den frygiske guddommen Sabazios i Telmissus. Ved byporten møtte han en seerske som rådet ham til å ofre til Sabazios. På samme tid var frygernes konge død, og frygerne spurte oraklet om hvem de skulle velge til ny konge. Oraklet svarte at de skulle velge den første mannen som kom opp til templet i en oksekjerre. De valgte da Gordias som kom kjørende med seersken som han i mellomtiden hadde giftet seg med.{{Sfn|Arrianos|ii, 3}}{{Sfn|Graves 1955|§83d}}

Gordias grunnla byen Gordion og gjorde den til Frygias hovedstad. Oksekjerra hans ble bevart i byens [[akropolis]], og dette rettferdiggjorde at byen overtok status som hovedstad etter Telmessos. Åket på oksekjerra ble av Gordias festet med en uløselig knute og legenden sa at den som kunne løse knuten skulle bli hersker over Asia (som på den tid stort sett omfattet Anatolia). Knuten besto helt til makedoneren [[Aleksander den store]] invaderte området i 333 f.Kr. Han løste knuten ved å hogge den tvers av med sitt sverd.{{Sfn|Arrianos|ii, 3}}

Uttrykket «gordisk knute» brukes ofte om vanskelige og øyensynlig umulige problemer som kun kan løses med radikale eller resolutte midler.
[[Anekdote]]n er beslektet med historien om [[Columbi egg]].