Redigerer Den flyvende hollender (opera) (avsnitt)

== Komposisjon == 
Tidlig i [[1839]] var den 26 år gamle Wagner ansatt som [[orkesterleder]] ved hoffteateret i [[Riga]]. Sammen med sin kone, skuespillerinnen Minna Planer, levde Wagner ekstravagant og overmåte luksuriøst. Denne livsstilen førte til at Wagner oppbygget en enorm gjeld som ble umulig å tilbakebetale. På denne tiden skrev Wagner [[Rienzi]] og planla å unnslippe kreditorene sine i Riga for så å flykte til [[Paris]] via [[London]] og slå gjennom ved å fremføre Rienzi i Paris-operaen. Denne planen gikk i vasken da reisedokumentene hans ble beslaglagt av myndighetene på vegne av kreditorene. Wagner og Minna bestemte seg for å ta en farefull og illegal ferd over den [[Preussen|prøyssiske]] grensen, under denne ferden led Minna en spontanabort.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/35324928|tittel=Richard Wagner : the man, his mind, and his music|etternavn=Gutman|fornavn=Robert W.|dato=1990|utgiver=Harcourt Brace Jovanovich|isbn=0-15-677615-4|utgivelsessted=San Diego|side=64|oclc=35324928}}</ref> Da de steg om bord i skipet ''Tethis'' lot kapteinen dem reise uten pass. Sjøferden med ''Tethis'' ble hindret av uvær og høy sjø, skipet måtte søke tilflukt ved norskekysten, i Sandviken på Borøya, i nærheten av [[Tvedestrand]]. Ferden skulle opprinnelig ta åtte dager, men det tok til slutt tre uker før Wagner og Minna ankom London.

Wagners erfaring i Paris ble også katastrofal. Han var ikke i stand til å finne arbeid som [[Orkesterleder|dirigent]] og den parisiske ''Opéra'' ønsket ikke å fremføre [[Rienzi]]. Wagner og Minna ble redusert til fattigdom og Wagner måtte livnære seg på å skrive artikler og å kopiere [[Partitur|partiturer]]. Wagner fikk så ideen om en opera basert på legenden om ''[[«Den flygende hollender»|den flyvende hollender]]'' som han håpte kunne fremføres ved operaen. I et brev skrev han følgende:
<blockquote>«Reisen gjennom de norske skjærene gjorde et fantastisk inntrykk på fantasien min; legenden om den flyvende hollenderen, som sjømennene stadfestet, fikk en   særegen, merkelig fargelegging som bare mine sjøeventyr kunne ha gitt den.»<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=TO CECILIE AVENARIUS 1843, Jan. 5|url=http://dx.doi.org/10.1017/cbo9781139940702.030|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=Family Letters of Richard Wagner|besøksdato=2021-04-23|isbn=978-1-139-94070-2|side=87–95|fornavn=Richard|etternavn=Wagner}}</ref></blockquote>
Wagner skrev det første utkastet til fortellingen i Paris tidlig i mai 1840. Han baserte historien på [[Heinrich Heine|Heinrich Heines]] satire ''Aus den Memoiren des Herrn von Schnabelewopski,'' publisert i ''Der Salon'' i 1834. I Heines fortelling ser fortelleren en forestilling av et fiktivt scenespill som omhandler en sjøkaptein dømt til å seile verdenshavene til evig tid, siden han [[Blasfemi|spottet Gud]]. Heine introduserer karakteren som en [[Ahasverus|vandrende jøde]], og la også til temaet som Wagner benyttet i denne og mange påfølgende operaer: hollenderen kan bare forløses ved kjærligheten til en trofast kvinne. I Heines versjon presenteres dette som et middel for ironisk humor; imidlertid tok Wagner dette temaet bokstavelig og i utkastet er kvinnen trofast til døden.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/9118647|tittel=Der fliegende Holländer = The Flying Dutchman|dato=1982|isbn=0-7145-3920-1|utgivelsessted=London|sider=27-32|oclc=9118647}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Diabolical Senta|publikasjon=The Opera Quarterly|doi=10.1093/oq/kbi060|url=https://academic.oup.com/oq/article-lookup/doi/10.1093/oq/kbi060|dato=2005-01-01|fornavn=D.|etternavn=Albright|serie=3|språk=en|bind=21|sider=465–485|issn=0736-0053|besøksdato=2021-04-23}}</ref>

Ved slutten av mai 1841 hadde Wagner fullført [[Libretto|librettoen]] eller ''diktet'' som han foretrakk å kalle det. Komposisjonen av musikken hadde begynt i løpet av mai til juli året før, 1840, da Wagner skrev Sentas ballade, sangen til de norske sjømennene i akt 3 (Steuermann, lass die Wacht!) og den påfølgende fantomsangen til hollenderens mannskap i samme scene.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/26547092|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=1992|isbn=0-02-871359-1|utgave=First American edition|utgivelsessted=New York|side=278|oclc=26547092}}</ref> Disse ble komponert for en prøve ved operaen i Paris, sammen med skissen av handlingen. Wagner solgte skissen til regissøren ved operaen, Léon Pillet, for 500 franc, men klarte ikke å overbevise ham om at musikken var verdt noe.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/11000587|tittel=Richard Wagner : his life, his work, his century|etternavn=Gregor-Dellin|fornavn=Martin|dato=1983|utgiver=Collins|isbn=0-00-216669-0|utgivelsessted=London|side=106|oclc=11000587}}</ref> Wagner komponerte resten av ''Der fliegende Holländer'' sommeren 1841. [[Ouverture|Overturen]] ble skrevet sist, og i november 1841 var [[Instrumentering (musikk)|orkestreringen]] av partituret fullført. Mens dette partituret ble skrevet for å spille kontinuerlig i en enkelt akt, delte Wagner senere stykket opp i en tre-akt versjon. Ved å gjøre det endret han imidlertid ikke musikken vesentlig, men avbrøt overganger som opprinnelig var laget for å flyte sømløst (den opprinnelige en-akt versjonen er gjenopprettet i noen forestillinger).

I sitt opprinnelige utkast satte Wagner handlingen til [[Skottland]], men han endret stedet til [[Norge]] kort tid før den første produksjonen ble oppført i [[Dresden]] og dirigert av ham selv i januar 1843.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/964242600|tittel=Richard Wagner : Der fliegende Hollander|etternavn=Thomas.|fornavn=Grey,|dato=2000|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-58763-8|side=|sider=2,170|oclc=964242600}}</ref>

I essayet ''«Eine Mitteilung an meine Freunde»'' fra 1851 hevdet Wagner at hollenderen representerte en ny start for ham: "Herfra begynner min karriere som dikter, og mitt farvel til den enkle oppkoker av opera-tekster." Faktisk er operaen fortsatt den tidligste av Wagners verker som blir fremført ved [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth-festivalen]], og den markerer starten på den modne Wagner-kanonen.