Redigerer Den første indokinesiske krig (avsnitt)

== Bakgrunn ==
I [[1945]] bestemte Frankrike seg for å omdanne sine kolonier i Indokina til en [[føderasjon]] som skulle være selvstendig innenfor en fransk union, men dette ble av mange oppfattet som en forlengelse av koloniveldet som hadde vart siden [[1880-tallet]].

Da Japan kapitulerte etter den [[andre verdenskrig]] i august 1945, tillot japanerne at nasjonalistiske grupper overtok offentlige bygninger og holdt fengslede franske tjenestemenn i fengsel, i den hensikt å skape vanskeligheter for seierherrene fra andre verdenskrig etter krigen. I denne situasjonen overtok Viet Minh og andre grupper kontrollen over flere byer og dannet en provisorisk regjering hvor Giap ble innenriksminister. Men Frankrike ønsket å gjenopprette kontrollen av sin tidligere koloni [[Fransk Indokina]]. I januar 1946 trakk [[Storbritannia]] ut de troppene de hadde hatt stående i landet etter andre verdenskrig, og senere samme år gjorde Kina det samme, etter løfte fra Frankrike at de skulle si fra seg territorielle krav mot Kina.

Da japanerne trakk seg ut oppsto det et maktvakuum som det krigsherjede [[Frankrike]] ikke hadde mulighet til å fylle umiddelbart.  Dette utnyttet [[Hồ Chí Minh]] og erklærte landet selvstendig fra Frankrike [[2. september]] [[1945]]. Ho Chi Minh hadde regnet med støtte fra [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] etter det samarbeidet de hadde hatt mot de japanske okkupantene. Men ett år med forhandlinger med Franskmennene førte ikke frem. [[23. november]] 1946 bombet Frankrike havnebyen [[Haiphong]] i det nordlige Vietnam og 19. desember 1946 gikk franskmennene inn i Hanoi.