Redigerer
Den første franske republikk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Slutten på monarkiet i Frankrike == [[Fil:Jacques Bertaux - Prise du palais des Tuileries - 1793.jpg|thumb|left|''Prise du palais des Tuileries le 10 août 1792'', [[Stormen på Tuileriene|Stormingen av Tuileries-palasset]], maleri av Jean Duplessis-Bertaux, 1793.]] Under Frankrikes lovgivende nasjonalforsamlings regjeringstid, som var tiden mellom selve revolusjonen og kunngjøringen av den første republikken, var Frankrike i krig med [[Kongeriket Preussen|Preussen]] og [[Østerrike]]. I juli 1792 utstedte [[Karl Wilhelm Ferdinand av Braunschweig-Wolfenbüttel|hertugen av Braunschweig]], kommandanten av den østerrikske-pressiske hæren, sitt [[Braunschweig-manifest]] hvor han truet med å legge Paris i grus om noen skade ble påført kong [[Ludvig XVI av Frankrike|Ludvig XVI]].<ref> [http://history.hanover.edu/texts/bruns.html ''The Proclamation of the Duke of Brunswick, 1792''], på fransk: [https://fr.wikisource.org/wiki/Manifeste_de_Brunswick ''Manifeste de Brunswick'']</ref> Trusselen fra utlandet forverret øyeblikkelig den politiske uroen midt i den franske revolusjonen, og økte lidenskapen og følelsen av at det hastet blant de ulike fraksjoner. I volden den [[10. august]] [[1792]] stormet borgerne [[Tuileries-palasset]], drepte rundt seks hundre av kongens [[Sveitsergarden|sveitsergarde]], og insisterte på å fjerne kongen.<ref> Censer, Jack R. & Hunt, Lynn (2004): ''Liberty, Equality, Fraternity: Exploring the French Revolution''. University Park, Pennsylvania: Pennsylvania State University Press.</ref> En fornyet frykt for motaksjon fra de antirevolusjonære førte til ytterligere vold, og i løpet av den første uken av september 1792 brøt flokker av parisere inn i byens fengsler og drepte over halvparten av fangene. Dette rammet adelsfolk, prester, og andre politiske fanger, men også talløse vanlige kriminelle, slike som prostituerte og småtyver, mange myrdet mens de satt i sine fangeceller; voldtatt, stukket og slått i hjel. Dette ble kjent som [[Septembermordene|septembermassakrene]].<ref>Doyle, William (1989): ''The Oxford History of The French Revolution''. Oxford: Oxford University Press, s 191–192.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon