Redigerer Den europeiske unions byråer (avsnitt)

== Typer av byråer ==

=== Organisasjonsmessig tilknytning ===
Det finnes ingen lovbestemt definisjon av et EU-byrå. Byråene karakteriseres ved at de er regulert av EU-lovgivning ([[Europarett|sekundær lovgivning]]), og er selvstendige [[juridisk person|juridiske personer]]. Det siste skiller dem fra [[EUs institusjoner]]. De kan ofte også ta juridiske beslutninger med virkning for borgerne, og de er som regel finansiert over EUs budsjett.<ref name=":8" /><ref name=":9" />

De ''desentraliserte'' byråene har hovedkontorer spredt over hele EU og har finansiell og administrativ autonomi. I en særstilling kommer de tre byråene under [[EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk]], som på høyeste nivå styres av [[Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk|EUs utenriksminister]].<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/about-eu/agencies_en|tittel=Agencies and other EU bodies|besøksdato=2021-02-01|dato=2016-07-05|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=European Union}}</ref>

Europakommisjonens ''forvaltningsbyråer'' fungerer som ytre etater for kommisjonen og utfører spesifikke oppgaver på kommisjonens vegne med kontorer i Brussel og Luxembourg. Byråene for ''offentlig-privat samarbeid'' har kontakt med land utenfor EU og store internasjonale organisasjoner og konserner, for utvikling av bestemte samfunnsområder. Også disse byråene har hovedsakelig sine kontorer i Brussel.<ref name=":8" /><ref name=":9">{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/about-eu/agencies/overhaul_da|tittel=Decentraliserede agenturer: Gennemgang 2012 {{!}} Den Europæiske Union. Detaljert analyse nr 1: Definition og klassifikation af "agentur"|besøksdato=2021-01-20|forfattere=|dato=2016-07-05|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europæiske Union|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-12-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201225003658/https://europa.eu/european-union/about-eu/agencies/overhaul_da|url-status=død}}</ref>

=== Inndeling etter andre kriterier ===
Byråene kan ellers inndeles på ulike måter, for eksempel etter deres viktigste oppgaver og ansvarsområder, slik [[Revisjonsretten (Den europeiske union)|Revisjonsretten]] gjorde i sin beretning i 2018.<ref name=":8" />

# En gruppe byråer støtter [[det indre marked]], helse- og miljørelaterte målsetninger vedrørende registreringer, attesteringer og godkjennelser på EU-plan (for eksempel [[Fellesskapets plantesortskontor|CPVO (plantesorter)]], [[Det europeiske byrå for flysikkerhet|EASA (flysikkerhet)]], [[Det europeiske kjemikaliebyrå|ECHA (kjemikalier)]], [[Den europeiske unions jernbanebyrå|ERA (jernbane)]], [[EUs immaterialrettskontor|EUIPO (immaterielle rettigheter)]], [[Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet|EFSA (næringsmiddeltrygghet)]] og [[Det europeiske legemiddelbyrået|EMA (legemidler]]).
# Byråer på områdene for sikkerhet og rettferdighet har mer operasjonelle ansvarsområder og hjelper medlemsstatene med å koordinere felles aktiviteter, for eksempel [[EUs politiakademi|Cepol (politiutdannelse)]], [[EUs støttekontor på asylfeltet|EASO (asylfeltet)]], [[Eurojust]] (påtalesamarbeid), [[Europol]] (politisamarbeid) og [[Frontex|Frontex (grensevern)]].
# En tredje gruppe har hovedsakelig ansvaret for fastsettelse av regler og tilsyn, for eksempel [[Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter|ACER (myndighetssamarbeid om energi)]] og finansbyråene [[Den europeiske banktilsynsmyndighet|EBA (banktilsyn)]], [[Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjon|EIOPA (forsikringstilsyn)]] og [[Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet|ESMA (verdipapirer)]] som utarbeider tekniske standarder for sine respektive sektorer, og sikrer felles tilsynspraksis i EU.
# Byråer som hovedsakelig driver med forskning, datainnsamling og -analyse med sikte på å støtte EUs institusjoner og medlemsstater i å utvikle kunnskapsbaserte politikkområder, for eksempel [[Det europeiske senter for utvikling av yrkesrettet opplæring|Cedefop (yrkesutdannelse)]], [[Det europeiske institutt for kjønnslikestilling|EIGE (likestilling)]] og [[Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter|FRA]] (grunnleggende rettigheter).