Redigerer Den europeiske migrasjonskrisen (avsnitt)

== Utvikling ==
[[Fil:Wien - Westbahnhof, Migranten am 5 Sep 2015.jpg|miniatyr|Migranter på jernbanestasjonen i Wien 5. september 2015, på vei nordover Europa. Bildet er representativt for migrantenes demografi - om lag 70 % av de ankommende flyktninger og migranter i 2015 er voksne menn. {{Byline|Bwag}}]] 
[[Fil:Map of the Schengen Area.svg|miniatyr|Kart med Schengen-landene i blå farge. Schengen-avtalen gjelder plikten til å vokte EUs yttergrense på vegne av de andre landene, mot at det ikke er grensekontroll innad mellom Schengen-land.]]
[[Fil:Dublin Regulation.svg|miniatyr|Kart med Dublin-landene i blå farge, og frivillig tilsluttede Dublin-land i grønn farge. Danmark har en særskilt asylavtale med de andre EU-landene. Dublin-avtalen gjelder retten til å sende tilbake en asylsøker til det første avtalelandet vedkommende søkte om asyl eller kom til.]]
Fram til [[2009]] var sjøruten til [[Kanariøyene]] den enerådende innfallsruten til EU-landene, med 5-{{formatnum:10000}} innkommende migranter årlig, overveiende fra Afrika. Mengden migranter til Europa økte fra [[2010]] i en situasjon med pågående konflikter og flyktningkriser i flere land i Midtøsten og Afrika, deriblant [[Irak]], [[Syria]], [[Somalia]], [[Nigeria]] og [[Libya]]. En viktig årsak til flyktningstrømmene var også forholdene i [[Eritrea]], hvor myndighetene påla unge menn en militær- og samfunnstjeneste som mange flyktet fra. Ruten til Kanariøyene ble nesten helt forlatt, de fleste flyktet nå i båt mellom [[Libya]] og [[Sicilia]], og i 2010 startet den italiensk-ledede redningsoperasjonen ''Operation Mare Nostrum'' som siktet mot å redusere antallet dødshavari. Svært mange av flyktningene kom også i denne fasen fra land i Afrika. [[EU]]-statene og andre europeiske land økte grensepatruljene i Middelhavet, la planer mot menneskesmugling og foreslo et kvotesystem for å fordele asylsøkere blant EUs medlemsland. Utover [[2014]] ble også grensene internt i Nord-Afrika i økende grad stengt, for å bekjempe spredningen av radikal islam. Overfarten over Middelhavet ble da vanskeligere og smuglerne tok i økende grad i bruk større lasteskip mellom Tyrkia og Italia, med pris per flyktning på inntil ${{formatnum:6000}}&nbsp;USD.<ref>[http://frontex.europa.eu/trends-and-routes/apulia-and-calabria-route/ Apulia-Calabria route] - ''Frontex'', besøkt 4. november 2015.</ref> EU-organet [[Frontex]] trappet samtidig opp arbeidet mot menneskesmuglere og mot produksjonen av falske pass, i begynnelsen europeiske pass,<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Ettertraktet-pakketur-til-Sverige-koster-100000-kroner-7411084.html Ettertraktet «pakketur» til Sverige koster 100.000 kroner] - ''Aftenposten'' 13. desember 2013.</ref> men senere også syriske pass som ble solgt i Tyrkia.<ref>[http://www.nrk.no/verden/frontex_-_-syriske-pass-kan-kjopes-i-tyrkia-1.12529184 Frontex - syriske pass kan kjøpes i Tyrkia] - ''NRK'', 1. september 2015.</ref>

Da flyktningrutene økte i [[Egeerhavet]] ble denne aksjonen etterfulgt av [[Frontex]]' ''Operation Triton'' fra november 2014. Ifølge [[Eurostat]] (EUs statistikkbyrå) mottok EU-land {{formatnum:626000}} asylsøknader i 2014, det høyeste antall siden 1992 da EU-landene mottok {{formatnum:672000}} asylsøknader og ga opphold til {{formatnum:185000}} asylanter. Fire land, Tyskland, Sverige, Italia og Frankrike, mottok om lag to tredjedeler av EUs asylsøknader i 2014, og ga tilsvarende nesten to tredjedeler av oppholdstillatelsene i 2014. Sverige, Ungarn og Østerrike var landene som mottok flest asylsøknader i forhold til antall innbyggere.

I 2015 økte antallet flyktninger og migranter markant, og nesten hele økningen skjedde i Egeerhavet hvor en ny rute oppstod mellom [[Tyrkia]] og [[Hellas]], spesielt over den korte havstrekningen til øya [[Lesbos]] (Lésvos). Mange av de som ankom var [[Syria|syrere]] som enten kom direkte fra hjemlandet eller hadde hatt opphold i Syrias naboland. Blant båtmigrantene var også migranter fra en rekke nasjonaliteter, og Tyrkia gjorde lite eller ingenting for å kontrollere eller hindre overfartene til Hellas. Noen flyktninger og migranter tok seg også over landruten fra Istanbul mot Hellas og [[Bulgaria]], men denne ruten var mer krevende siden sistnevnte lands grensegjerde gjorde det nesten umulig å ta seg videre gjennom Bulgaria. Mens flyktninger og migranter før 2015 stort sett tok seg inn til Europa via Italia, ble den dominerende ruten nå å ta sjøveien til Lésvos og derfra videre via Hellas og [[Republikken Makedonia|Makedonia]] til [[Serbia]] og deretter [[Ungarn]] eller [[Kroatia]] - mot [[Østerrike]] og [[Tyskland]].{{Bedre kilde}}

=== Dublin-avtalen tilsidesettes ===
Etter [[Dublinavtalen]] skulle asylsøkere søke om asyl i det første avtalelandet de ankommer, og andre avtaleland kunne sende søkere tilbake til det landet søkerne først ble registrert i. Dette betydde i realiteten at alle land i nord kunne påberope seg retten til å sende søkere tilbake til ankomstlandene Italia og Hellas, som i økende grad unndro seg kostnadene gjennom å slippe migranter ukontrollert videre nordover Europa.<ref>[http://www.nrk.no/norge/truer-med-a-skrote-dublin-avtalen-1.11793003 Italia truer med å skrote Dublin-avtalen] - ''NRK'', 26. juni 2015.</ref> Mange migranter og flyktninger kjente reglene og forsøkte derfor å unngå registrering i land som de ikke hadde som sitt ønskede søknadsland, såkalt «asylshopping». En rekke innvandrende mennesker flyktet fra myndigheter i land lengre sør for å unndra seg registrering helt til de kom fram til sitt ønskede destinasjonsaland i Nord-Europa. Siden en stor mengde migranter tok hovedtransportlinjen Makedonia-Beograd-Budapest, mottok Ungarn fra august stadig flere mennesker som forsøkte å unndra seg registrering fordi de ønsket å innvandre til europeiske land lengre nord. Den 4-5. september oppstod det uroligheter blant flyktninger og migranter i Biscke vest for Budapest, da migrantene krevde å få reise uregistrert videre. Da ungarsk politi forsøkte å bringe menneskene under kontroll, startet migrantene en marsj fra Budapest mot [[Wien]]. Ungarns myndigheter ga etter og transporte menneskene i busser til Østerrike, og deretter falt Dublinavtalen raskt sammen da rekke europeiske land ga opp å registrere migrantene.

Den 25. august ga også [[Tyskland]] opp å håndheve Dublin-avtalen, og gikk dermed bort fra praksisen med å returnere asylsøkere som kom fra Østerrike, Tsjekkia eller andre Schengen-land. Landet forventet med dette å ta imot 800&nbsp;000 asylsøkere i 2015, og i det følgende mottok landet særlig mange migranter fra Kosovo, Albania, Serbia og Syria.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Tyskland-stanser-Dublin-retur-av-syrere-8138146.html Tyskland stanser Dublin-retur av syrere] - ''Aftenposten'', 25. august 2015.</ref> Samtidig forsøkte Tyskland og Frankrike å oppnå en felles-europeisk håndtering av krisen, men oppnådde bare enighet om helt begrensede kvotefordelinger mellom landene.

EU holdt 22. september 2015 avstemning om omfordeling av 120&nbsp;000 flyktninger for å fordele noen av kostnadene og byrdene ved mottak også på de motvillige østeuropeiske landene. Avstemningen skjedde mot stemmene til Romania, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia, mens Finland unnlot å stemme og Danmark, Storbritannia og Irland brukte sin anledning til å avstå fra å ta imot asylsøkere som ledd i omfordelingen. I oktober 2015 oppstod det fortsatt uenighet mellom EU-land om ulovlig transportering og menneskesmugling over grensene, særlig mellom Ungarn og nabolandene, men også mellom Østerrike og Tyskland. Men utover oktober ga i praksis alle landene opp grensekontrollen og satset i økende grad på å få menneskene raskest mulig gjennom eget land og videre nordover uten kontroll av identitet eller registrering.

Konsekvensen av at mange EU-land ga opp Schengenområdets ytre grensekontroll og satte tilside forpliktelsene etter Dublinavtalen, ble at en rekke land gjeninnførte grensekontroll mellom EU-stater. Kroatia (som ikke var Schengen-medlem) og Ungarn innskjerpet grensekontrollen mot Serbia, og det oppstod i oktober økte kontrollbehov langs ruten Kroatia-Slovenia-Østerrike, ikke minst på grunn av Slovenias utfordringer med å innkvartere og håndtere migrantene. Ungarn har gjeninnførte i realiteten full grensekontroll i oktober, også mot EU-staten Kroatia. Samtidig fullførte Ungarn sitt grensegjerde mot Serbia og utvidet det i retning Kroatia. Bulgaria hadde allerede før 2014 grensegjerde mot Tyrkia, og landet hadde selv høsten 2015 ikke mottatt mer enn om lag 20&nbsp;000 flyktninger og migranter.

I november gjennomførte også [[EU]] et toppmøte på [[Malta]] sammen med representanter for [[Den afrikanske union]], hvor EU-landene foreslo et fond på 1,8 milliarder euro som skal hjelpe land i Nord-Afrika til å forebygge migrasjon. Samtidig diskuterte de europeiske lederne muligheten for å knytte bistand til at mottaksland i sør godtar å ta imot avslåtte og returnerte asylsøkere, mens afrikanske ledere advarte mot å stenge flyktningene ute fra Europa.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Norge-melder-inn-27-millioner-til-EU-fond-8239252.html Norge melder inn 27 millioner til EU-fond] - ''Aftenposten'', 11. november 2015.</ref>

=== Grensekontroll og asylretur gjeninnføres ===
I november 2015 ga landene i Nord-Europa opp politikken med åpne grenser og tilsidesetting av Dublin-retten til søkerlandsretur. Tidlig i måneden tok [[Erna Solbergs regjering|regjeringen i Norge]] opp spørsmålet om å stenge grensen mot Russland i nord helt eller delvis.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Avviser-ikke-a-stenge-grensen-til-Russland-for-a-stoppe-asylstrommen-8229888.html Avviser ikke å stenge grensen til Russland for å stoppe asylstrømmen] - ''Aftenposten'' 5. november 2015.</ref> Utover november kom det stadig færre syrere over [[russegrensen]], og stadig flere fra andre land i Asia.<ref>[http://www.nrk.no/finnmark/fahed-_30__-_-jeg-er-den-eneste-fra-syria-i-fjellhallen-1.12646580 Fahed: Jeg er den eneste fra Syria i fjellhallen] - ''NRK'', 10. november 2015.</ref> Forslaget om restriksjoner ble først lagt bort av Regjeringen av hensyn til forholdet til Russland, men tidlig i november foreslo Regjeringen 15 strakstiltak inklusive delvis stenging av grensen mot Russland for migrasjon av grunnløse asylsøkere som hadde opphold i Russland, samt raskere vurdering og retur av grunnløse asylsøkere generelt.<ref>[http://www.nrk.no/norge/asylsokere-uten-krav-til-opphold-ma-raskere-ut-av-landet-1.12646223 Ny lov skal få asylsøkerne raskere ut av landet] - ''NRK'' 10. november 2015.</ref> Stortinget vedtok i november 18 innstrammingspunkter, herunder midlertidig asyl, moderat reduksjon av dagpengene, strengere regler for familiegjenforening, og økt krav om botid for å få sosialstønader.

Samme uke ba [[Sveriges regjering]] om en omfordeling og europeisk hjelp fra naboland til å avlaste Sverige og ta imot en andel av de flyktninger og migranter landet inntil da hadde mottatt. Prognosen pekte mot 190&nbsp;000 ankomne til Sverige i kalenderåret 2015, og Regjeringen konkluderte 11. november med å gjeninnføre grensekontroll mot sør for grunnløs asylinnvandring, gjennom en unntaksbestemmelse i Schengen-avtalen som tillater grensekontroll av hensyn til sikkerhet og samfunnsorden i situasjoner med unntaksforhold.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Sverige-innforer-grensekontroller---ogsa-Norge-vil-vurdere-opptrappet-kontroll-8239370.html Sverige innfører grensekontroller - også Norge vil vurdere opptrappet kontroll] - ''Aftenposten'' 11. november 2015.</ref> På dette tidspunkt fikk Sverige for første gang mer enn 10&nbsp;000 migranter på en enkelt uke,<ref>{{Kilde www|url=https://www.svt.se/nyheter/inrikes/over-10-000-asylsokande-pa-en-vecka?gmenu=0&mobilmeny=1&mobilregionalmeny=1|tittel=Över 10.000 asylsökande på en vecka|besøksdato=18. juli 2017|forfattere=Torbjörn Jacobsson|dato=9. november 2015|forlag=svt.se|sitat=}}</ref> og konkluderte at mottaksapparatets kapasitet hadde nådd bristepunktet på en måte som truet samfunnsfunksjonene.<ref>[http://www.nrk.no/verden/sverige-innforer-midlertidige-grensekontroller-1.12649102 Sverige innfører midlertidige grensekontroller] - ''NRK'', 11. november 2015.</ref><ref>[http://www.dn.se/nyheter/sverige/sverige-infor-granskontroller/ Sverige inför gränskontroller] - ''Dagens Nyheter'', 11. november 2015.</ref> Den 24. november innførte Sverige en betydelig innstramming i form av gjeninnføring av ID-kontroll på alle grenser, midlertidig asyl, og strengere regler for familiegjenforening.

Den 11. november 2015 gjeninnførte også [[Tyskland]] Dublin-avtalens rett til å returnere asylsøkere som kommer fra andre Schengenland, hvilket innebar gjeninnføring av grensekontroll og automatisk asylretur også for syrere.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Tyskland-gjeninnforer-Dublin-reglene-8238290.html Tyskland gjeninnfører Dublin-reglene] - ''Aftenposten 11. november 2015.</ref> Men samtidig erklærte Ungarn at de ikke vil ta imot mennesker som Tyskland eller andre Schengen-land ønsker å sende tilbake til Ungarn med henvisning til Dublin-avtalen. Dette fikk Sverige til å foreslå et helt nytt avtaleverk med opprettelse av samlingspunkter ved Schengens yttergrenser og deretter felles kvotefordeling av flyktninger til avtalelandene.<ref>[http://www.nrk.no/verden/sverige-vil-skrote-dublin-avtalen-1.12648954 Sverige vil skrote Dublin-avtalen] - ''NRK'', 11. november 2015.</ref>