Redigerer Den europeiske menneskerettskonvensjon (avsnitt)

==Historie==
Før tilleggsprotokoll 11 trådte i kraft i 1998 kunne ikke klageren fremme sin sak direkte fremfor domstolen. Den måtte først vurderes av [[Europarådets kommisjon for menneskerettigheter]] (Kommisjonen), som så kunne fremme saken for domstolen dersom den mente at saken var tilstrekkelig begrunnet. I og med tilleggsprotokoll 11 ble Kommisjonen avskaffet, og domstolen ble utvidet og aktiv på heltid.

Den europeiske menneskerettskonvensjon med tilhørende organer regnes som det mest vellykkede regionale system for å sikre menneskerettighetene. Særlig individers adgang til å fremme sin sak direkte fremfor domstolen er en nyskapning blant internasjonale menneskerettssystemer, ettersom det tradisjonelt kun er stater som regnes som folkerettslige aktører.

Som følge av konvensjonens og domstolens suksess har det oppstått kapasitetsproblemer ved EMD. Ved begynnelsen av 2009 lå 80000–100000 saker i kø for behandling, og det tar vanligvis flere år fra en sak blir klaget inn til den blir avgjort. For å bedre effektiviteten har domstolen fra 2007 begynt å avsi såkalte pilotdommer, hvor domstolen uttaler seg mer generelt om det som er årsaken til menneskerettsbruddet – ofte en konsekvent gjennomført praksis eller systemfeil – slik at den innklagede stat får en oppfordring til å utbedre problemet, og dermed avverge nye saker. I tillegg er [[#Protokoll 14 og EUs tiltredelse|tilleggsprotokoll 14]] ventet å øke domstolens effektivitet betydelig.