Redigerer Den danske gullalder (avsnitt)

== Periodiseringen ==

{| class="toccolours" style="float: right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; color:black; width:30em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |
;Gullalderens tidslinje 
1799 Trykkefrihetsforordningen <br />
1800 P.A. Heiberg forvises <br />
1801 Slaget på reden <br />
1802 Steffens forelesninger <br />
1802 Oehlenschlägers ''Digte 1803'' <br />
1807 Flåteranet <br />
1809 C.E.F. Weyses  debut <br />
1813 Statsbankerotten <br />
1814 Norge avstås <br />
1818 C.W. Eckersberg blir professor <br />
1819 H.C. Andersen til København <br />
1820 Ørsted og elektromagnetismen <br />
1824 Ingemann og Grundtvig debut <br />
1828 Heiberg utgir ''Elverhøj''  <br />
1829 Den Polytekniske Læreanstalt <br />
1830 Julirevolusjonen i Paris <br />
1831 Stenderforsamlinger <br />
1838 Thorvaldsen vender hjem <br />
1839 Frederik VI dør <br />
1840 Bladet Corsaren utkommer <br />
1843 Tivoli åpner <br />
1847 Første jernbane i Danmark <br />
1848 Treårskrigen bryter ut <br />
1849 Eneveldet avskaffes <br />
1853 Koleraepidemi i København <br />
|}

Den danske gullalderen er tidfestet forskjellig alt etter hvilke kilder som brukes og hvilke kunstarter og vitenskaper man forsøker å tidfeste. For eksempel angir [[Knud Voss]] i innledningen i ''Guldaldermalerne'', fra 1976, at Gullalderen er tiden mellom 1810 og 1850.<ref name=Voss9>Voss, side 9</ref> Innenfor malerkunsten isolert sett snakkes det om perioden ca. 1815-50 av [[Hans Edvard Nørregård-Nielsen]]<ref>''Dansk guldaldermaleri'' fra 1995, side 7 i innledningen, han gjentar det i 2000 i ''Dansk Gulderalderkunst - Fra Abildgaard til Hammershøj'' side 15</ref> og [[Kasper Monrad]] sier i ''Om guldalderen - en introduktion'': «Den danske guldalder indenfor billedkunsten dateres gerne ca. 1815-50».<ref>[http://web.archive.org/web/20081104233503/http//guldalderbilleder.ancher.kulturhotel.dk/guldalderen.asp? Om guldalderen - en introduktion]</ref>

I verket ''Illustreret dansk Litteraturhistorie'', tredje bind (1924) deler litteraturhistorikeren Vilhelm Andersen litteraturhistorien til begynnelsen av 1800-tallet i flere «slektsledd». Det første slektsleddet blir innledet ved at 
Henrik Steffens inspirerer Adam Oehlenschläger til å skrive sine romantiske dikt. Andersen plasserer dette leddet til perioden 1800-1810 og utdyper det slik:
{{Sitat|Det Gennembrud, der finder Sted i den danske Litteratur i de første Aar af det nittende Aarhundrede, og som er Forudsætningen for den følgende Udvikling, i al Fald indtil Midten af Aarhundredet, er altsaa bredere end den samtidige tyske Romantik i snævere Forstand... Det er fra først af en stor aandelig Frigørelse, der ytrer sig samtidig i Religion, Filosofi og Poesi og især i Foreningen af disse tre Elementer i en hel og harmonisk Opfattelse af Livet. Naar dette er Romantik, er de Romantikere. Det er i alle Tilfælde Guldalder. Udtrykket lyder noget mytologisk, men kan dog bruges om en Periode i Kulturens Historie, der arbejder med Held og uden Møje paa at fremstille store Stoffer i simple Former.|Vilh. Andersen, ''Illustreret dansk Litteraturhistorie'', bind 3, 1924, s. 140.}}

Det gjennombruddet som ble skapt i første slektsledd betegner han som inspirasjonen i de påfølgende slektsledd helt opp til midten av århundret, altså ca. 1850. Innenfor litteraturen benyttes derfor betegnelsen «Gullalderen» om den første halvdel av 1800-tallet fra rundt 1800-1850, og det er derfor i denne retning av Gullalderen, i motsetning til for eksempel malerkunsten har sitt bredeste omfang.