Redigerer Den apostoliske trosbekjennelse (avsnitt)

==Bakgrunn og historikk==
Den apostoliske trosbekjennelse kan spores tilbake til rundt midten av 800-tallet. Fra ca. år 400 finner man en bekjennelsesformel som er stort sett lik dagens tekst. [[Magnus Lagabøtes landslov|Magnus Lagabøtes Landslov]], den første loven som gjaldt hele Norge, åpner Kristendomsbolken med en versjon av den apostoliske trosbekjennelse.<ref>{{Kilde www|url = http://www.nb.no/nbsok/nb/8e3af6b53a603bb45879d5d41058b27c?index=29#32|tittel = Magnus Lagabøters landslov - Nasjonalbiblioteket |besøksdato = 2016-03-04|side = 17|verk = www.nb.no}}</ref>

Betegnelsen ''Den apostoliske trosbekjennelse'' er misvisende i den forstand at bekjennelsen ikke kan spores direkte tilbake til apostlene, dog kan dens tolv ledd knyttes, symbolsk, til Jesu tolv disipler. Opprinnelig erklærte man heller ikke "Jeg tror", men "vi tror på Gud fader, den allmektige..." og så videre. Navnet antas komme av at bekjennelsen er sammensatt av elementer som finnes i [[Det nye testamente]], det vil si apostlenes etterlatte tekster. Dette skiller den fra ''[[Den nikenske trosbekjennelse]]'', som har elementer som er mer fortolkende. 

Selv om man ikke finner teksten til ''Den apostoliske trosbekjennelse'' i eksakt form helt tilbake til de første århundrer, finner man bekjennelsesformler som er forløpere til denne teksten. Først og fremst gjelder dette ''[[Den gammelromerske bekjennelsen]]'' som går tilbake til det 2. århundre og er svært lik ''Den apostoliske bekjennelse''. Det er heller ikke vanskelig å følge linjen helt tilbake til NT hvor man finner mange såkalte bekjennelsesformler i bibeltekstene. Disse er konsentrerte formuleringer av sentrale trossannheter som for eksempel [[Evangeliet etter Matteus|Matt]] 16,16; [[1. Korinterbrev|1 Kor]] 12,3; 8,6; [[Apostlenes gjerninger|Apg]] 8,37 og [[2. korinterbrev|2 Kor]] 13,13. 

''Den apostoliske trosbekjennelse'' (og den gammelromerske) ble brukt i den vestlige kirke. For den østlige kirke ble Den nikenske trosbekjennelse mest sentral. Apostolicum var helt fra starten av en dåpsbekjennelse. Det er den fortsatt i dag, men i tillegg er den også brukt som bekjennelse i menighetens hovedgudstjeneste i protestantiske kirker. Den nikenske trosbekjennelsen brukes vanligvis bare på spesielle dager i kirkeåret. I [[Den katolske kirke]] brukes den ofte ved [[dåp]] utenfor [[messe (katolsk)|messen]], mens man i messen heller bruker den noe lengre nikenske trosbekjennelse. Den brukes også i [[rosenkrans]]bønnen.