Redigerer Den anglikanske kirke (avsnitt)

== Struktur ==
Anglikansk kommer fra det latinske ordet'' anglicana'' og betyr «engelsk». Den engelske kongen [[Henrik VIII]] ble uenig med paven i 1534 fordi han ikke fikk pavens tillatelse til å skille seg fra sin kone. Slik ble kongen leder for en engelsk statskirke. Etter mye strid ble kirkesamfunnet grunnfestet og ført videre under [[Elisabeth I]]: ''The Church of England'' framsto dermed som et eget kirkesamfunn.

Den anglikanske kirke er organisert i nasjonal- eller regionkirker, og er særlig fremtredende i tidligere [[Storbritannia|britiske]] kolonier. 

Øverst i Den anglikanske kirke står [[erkebiskop]]en av [[erkebispedømmet Canterbury|Canterbury]]. Han har ingen direkte makt i de enkelte kirker, men leder samarbeidet mellom dem og er åndelig overhode.

Hver nasjonal- eller regionkirke, også kalt 'provins', er ledet av en [[primas]], som har forskjellige titler i de forskjellige land; i de fleste land er han [[erkebiskop]]. Kirkene inndelt i [[bispedømme]]r. 

Det finnes tre nivåer i [[kleresi]]et: [[Biskop]], [[prest]] og [[diakon]]. Det kreves ikke prestelig [[sølibat]]. Kvinner kan [[ordinasjon|ordineres]] til diakon i de fleste provinser, til prest i mange, og til biskop i noen få.

I tillegg til de kirker som er direkte tilknyttet Det anglikanske kirkefellesskapet, er kirkene i kommunion (nattverdsfellesskap) med en rekke andre kirkesamfunn. 

Gjennom [[Porvoo-avtalen]] har de anglikanske kirkene i Storbritannia og Wales nattverdsfellesskap også med de lutherske kirkene i Norden og de baltiske statene. [[Den norske kirke]] er gjennom Porvoo-avtalen blitt utfordret på sin praksis med å la ikke-ordinerte teologistudenter forrette nattverd og sin tidligere praksis med å la fungerende biskoper (ofte domproster) ordinere prester, noe som er i strid med avtalen.

''Articles of faith'' er en tekst der den grunnleggende læren er nedskrevet, og inneholder 13 punkter.