Redigerer Den angelsaksiske krønike (avsnitt)

== Kilder og sammensetning av originalen ==
=== Sted og dato for sammensetningen ===
[[Fil:KingAlfredStatueWantage ny.jpg|miniatyr|''Den angelsaksiske krønike'' ble opprettet på oppfordring av kong Alfred, her fra en statue i Wantage, hvor han har et sverd i høyre hånd og en bokrull i venstre mot brystet.]]
Historikere er enige om at ''Krønikens'' original, det første manuskriptet (''Common Stock''), noen ganger også omtalt som ''Early English Annals'' (de tidlige engelske annaler),<ref>Sayles, G.O. (1966): ''The Medieval Foundations of England'', London, s. 7.</ref> ble redigert til sin nåværende form mellom [[890]] og [[892]]. Det skjedde før  biskop [[Asser av Sherborne]] brukte en versjon av originalen i sin biografi ''Livet til kong Alfred'', i 893.<ref name="Keynes&Lapidge_55">Keynes & Lapidge (2004), s. 55</ref> Det er likevel usikkert nøyaktig hvilket år påfølgende fortsettelser begynte å bli lagt til.<ref> Bately, Janet (1985): 'The Compilation of the Anglo-Saxon Chronicle Once More', ''Leeds Studies in English'', new series, '''16''', s. 7–26.</ref><ref name="Abels_15"> Abels, Richard (2005): ''Alfred the Great: War, Kingship and Culture in Anglo-Saxon England''. Longman. ISBN 0-582-04047-7; s. 15.</ref><ref>Irvine (2015), s. 350–352</ref>

Originalen ble skrevet/sammenredigert et sted i [[Wessex]], uvisst hvor.<ref>Wormald (1991), s. 158</ref><ref name="Abels_15"/><ref name="Keynes&Lapidge_41">Keynes & Lapidge (2004), s. 41</ref><ref name="Stenton_22">Stenton (1925), s. 22</ref> Redaktøren ''kan'' ha arbeidet på oppdrag fra, og under beskyttelse av kong Alfred selv. [[Frank Stenton]] mente at den måtte ha oppstått hos et sekulært herresete utenfor hoffet,<ref name="Stenton_22"/> og Simon Keynes og Michael Lapidge kommenterte at vi burde «motstå fristelsen til å betrakte det som en form for vestsaksisk dynastisk propaganda».<ref name="Keynes&Lapidge_55"/> Likevel er det ingen tvil om at originalen systematisk fremmer Alfreds dynasti og styre, så vel som hans entusiasme for læring og bruken av angelsaksisk som skriftspråk. Den ser delvis ut til å ha vært inspirert av de kongelige frankiske annaler, og dens vide utbredelse er også i samsvar med Alfreds politikk.<ref>Campbell (2000), s. 144</ref><ref>Irvine (2015), s. 347–354</ref>  Arbeidet var kanskje foranlediget av stadig nye skandinaviske angrep på Wessex.<ref name="Keynes&Lapidge_41"/>

=== Kilder og pålitelighet ===
Originalen innlemmer materiale fra flere kilder, blant annet annaler knyttet til [[Kent]], [[Sussex]], [[Kongedømmet Mercia|Mercia]] og spesielt [[Wessex|vestsaksisk]] historie.<ref name="Lapidge_35">Lapidge (1999), s. 35.</ref> Det er uklart hvor langt dette materialet først ble trukket sammen av redaktøren(e) av originalen og hvor langt det allerede hadde blitt kombinert før slutten av 800-tallet: det er ingen åpenbare endringer i språktrekk i originalen som kan hjelpe å angi ulike kilder.<ref>Bately (1986), s. 93—129.</ref> Der originalen trekker på andre kjente kilder, er dens hovedverdi for moderne historikere som en indeks over verkene og temaene som var viktige for kompilatorene; der det tilbyr unikt materiale er det av spesiell historisk interesse.

=== «Verdenshistoriske annaler» ===
Fra den første annalen, for 60 f.Kr., fram til 449, presenterer originalen for det meste viktige hendelser fra utenfor England og de britiske øyer, et materiale som er kjent som «verdenshistoriske annaler». Disse hadde som forbilde [[Hieronymus]]’ ''De Viris Illustribus'', ''[[Liber Pontificalis]]'', oversettelsen av [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius]]’ ''Ekklesiastisk historie'' og [[Isidor av Sevilla]]s ''Chronica''.<ref>Irvine (2015), s. 348-349</ref><ref name="Bately">Bately, Janet (1979): 'Bede and the Anglo-Saxon Chronicle', King, Margot H.; Stevens, Wesley M., red.: ''Saints, Scholars and Heroes: Studies in Medieval Culture in Honour of Charles W. Jones'', 2 bind, Collegeville, s. 233–254.</ref> Ved siden av disse, helt ned til det tidlige på 700-tallet, gjorde originalmanuskriptet utstrakt bruk av det kronologiske sammendraget fra slutten av Bedas kirkehistorie (og kanskje noen ganger selve historien).<ref>Irvine (2015), s. 348</ref><ref name="Bately"/> Forskere har forstått disse annalenes hensikt å presentere England som en del av den [[Romerriket|romerske]] og kristne verden og dens historie.<ref name="Howe"/><ref>Courtnay Konshuh (2020): «Constructing Early Anglo-Saxon Identity in the Anglo-Saxon Chronicles», Langlands, Alexander; Lavelle, Ryan, red.: ''The Land of the English Kin: Studies in Wessex and Anglo-Saxon England in Honour of Professor Barbara Yorke'', Leiden: Brill, s. 154–180.</ref>

=== 400- og 500-tallet ===
[[Fil:Sixth- and seventh-century battles of West-Saxon kings according to the Anglo-Saxon Chronicle.png|miniatyr|upright=1.5|Kamper fra vestsaksiske konger fra 500- og 600-tallet ifølge ''Den angelsaksiske krønike'']]
Fra [[449]] forsvinner stort sett dekningen av ikke-engelsk historie, og omfattende materiale om de delene som på 800-tallet var i Wessex, ofte unikt for ''Krøniken'', fremkommer. ''Krøniken'' tilbyr en tilsynelatende sammenhengende beretning om [[Angelsaksisk bosetning i Britannia|den angelsaksiske bosetningen]] i sørlige England av sjøfolk som gjennom en rekke kamper etablerte kongedømmene Kent, Sussex og Wessex. Dette materialet ble en gang antatt av mange historikere å være pålitelig bevis, og dannet ryggraden i en grunnleggende fortelling om tidlig engelsk historie; men dens upålitelighet ble avslørt i [[1980-årene]].<ref> Sims-Williams, Patrick (1983): [https://www.jstor.org/stable/44510771 «The Settlement of England in Bede and the Chronicle»], ''Anglo-Saxon England''. '''12''': 1–41. doi:[https://doi.org/10.1017%2FS0263675100003331 10.1017/S0263675100003331]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/44510771 44510771]</ref><ref>Yorke, Barbara (1993): «Fact or Fiction? The Written Evidence for the Fifth and Sixth Centuries AD», ''Anglo-Saxon Studies in Archaeology and History'', '''6''', s. 45–50.</ref>

Det eldste materialet som ikke støttes av [[Beda den ærverdige]] ser ut til å være basert primært på kongelige slekter og lister over biskoper, som kanskje først ble skrevet rundt 600, da engelske konger konverterte til kristendommen, og mer sikkert ved slutten av [[Ine av Wessex]]’ regjeringstid fra 689 til 726.<ref>Dumville, David N. (1976): «The Anglian Collection of Royal Genealogies and Regnal Lists», ''Anglo-Saxon England'', '''5''', s. 23–50.</ref><ref name="Dumville_21-66">Dumville, David N. (1985): 'The West Saxon Genealogical Regnal List and the Chronology of Early Wessex', ''Peritia'', '''4''', s. 21–66</ref><ref>Irvine (2015), s. 349</ref>  Slike kilder er best representert av den [[East Anglia|anglianske]] kongelisten og den sannsynligvis avledede vestsaksiske slektslisten. Detaljert sammenligning av disse kildene med originalen har bidratt til å vise graden av oppfinnelse i originalens visjon om 400- og 500-tallet. For eksempel, kanskje på grunn av redigeringer i mellomliggende annaler, ser begynnelsen av regjeringen til [[Cerdic av Wessex]], visstnok grunnleggeren av det vestsaksiske dynastiet, ut til å ha blitt skjøvet tilbake fra 538 e.Kr. i den tidligste rekonstruerbare versjonen av kongelisten til 500 e.Kr. i originalen.<ref name="Dumville_21-66"/>

Til tider er det nyvinninger, vanligvis gjennom [[folkeetymologi]]ske [[Opphavssagn|opphavsmyter]] basert på [[Toponymi|stedsnavn]], enda mer åpenbart. For eksempel, mellom 514 og 544, refererer ''Krøniken'' til Wihtgar, som visstnok ble gravlagt på øya [[Isle of Wight]] ved ''Wihtgaræsbyrg'' (Wihtgars borg) og ga således navnet sitt til øya. Imidlertid stammer navnet på Isle of Wight fra det [[latin]]ske ''Vectis'', ikke fra Wihtgar.<ref>[https://www.etymonline.com/word/wight wight (n.)], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Det faktiske navnet på festningen var sannsynligvis Wihtwarabyrg («borgen til innbyggerne i Wight»), og enten mistolket redaktøren(e) av originalmanuskriptet eller en tidligere kilde dette som å referere til Wihtgar.<ref>Ekwall,Eilert (1960): ''The Concise Oxford Dictionary of English Place-Names''. Oxford University Press. 4. utg. ISBN 978-0198691037.</ref>

=== 600- og 700-tallet ===
I tillegg til kildene som er oppført ovenfor, antas det at originalmanuskriptet lånte på samtidens annaler som begynte å bli oppbevart i Wessex i løpet av 600-tallet. Kanskje var det som merknader til [[Påskeformelen|påsketabeller]], utarbeidet for å hjelpe presteskap med å bestemme datoene for kommende kristne høytider, og som kan være kommentert med korte notater om minneverdige hendelser for å skille ett år fra et annet.<ref name="Harrison"> Harrison, Kenneth (1976): ''The Framework of Anglo-Saxon History to A.D. 900'', Cambridge: Cambridge University Press.</ref><ref>Irvine (2015), s. 348</ref> Annalen for [[648]] kan markere punktet hvor samtidens hendelser begynner å dukke opp, og annalen for [[661]] nedtegner et slag utkjempet av Cenwalh som sies å ha blitt utkjempet «i påsken», en presisjon som innebærer en samtidig opptegnelse.<ref>Stenton, F.M. (1970): ''Preparatory to Anglo-Saxon England'', red. D.M. Stenton , s. 116–126</ref><ref>Harrison, Kenneth (1976): ''The Framework of Anglo-Saxon History to A.D. 900'', Cambridge: Cambridge University Press, s. 132–135 </ref><ref>Swanton (1996), s. xviii–xix</ref> Lignende, men adskilte kilder ville forklare datoene og [[genealogi]]ene for kongene i [[Northumbria]] og [[Mercia]].<ref>Swanton (1996), s. 16</ref>

Oppføringen for [[755]], som beskriver hvordan [[Cynewulf av Wessex|Cynewulf]] tok makten i kongedømmet Wessex fra Sigebehrt, er langt mer detaljert enn de omkringliggende oppføringene, og omfatter direkte talesitater fra deltakerne i disse hendelsene. Det virker sannsynlig at dette ble hentet av skriveren fra eksisterende tekstmateriale.<ref>Greenfield (1986), s. 60.</ref><ref>Bredehoft, Thomas A. (2001): ''Textual Histories: Reading in the ‘Anglo-Saxon Chronicle’'', Toronto: University of Toronto Press, s.  39–60</ref>

=== 800-tallet ===
Fra slutten av 800-tallet og utover, en periode som sammenfaller i teksten med begynnelsen av skandinaviske angrep på England, får ''Krøniken'' fart.<ref name="Lapidge_35"/> Etter hvert som ''Krøniken'' fortsetter, mister den sitt listelignende utseende, og annaler blir lengre og mer narrative i innholdet. Mange senere oppføringer inneholder mye historisk fortelling i hver annal.<ref>Crystal (1995), s. 15.</ref>