Redigerer Den andre italiensk-abessinske krig (avsnitt)

== Bakgrunn ==
=== Grensekonflikt ===
Den italiensk-etiopiske traktaten av 1928 regulerte grensen mellom Italiensk Somaliland og Etiopia, og denne slo fast at grensen skulle gå 21 [[Legion (enhet)|legioner]] parallelt med Benadir-kysten (som blant annet inkluderte kysten ved [[Mogadishu]] (rundt 46 [[kilometer|km]]). I 1930 etablerte italienerne et militært støttepunkt ved Welwel-oasen (også kalt Walwal, [[italiensk]]: Ual-Ual) inne i [[Ogaden]] ut befestet denne med somaliske ''[[askari]]'' og italienske offiserer. Denne befestningen lå langt inne på etiopisk territorium i henhold til grenseavtalen av 1928, og italienerne krenket med dette Etiopias territoriale integritet.

I november 1934 protesterte de etiopiske grensestyrkene mot denne territoriale grensekrenkelsen, da de eskorterte den engelsk-etiopiske grensekommisjonen. De engelske medlemmene trakk seg imidlertid straks unna for ikke å sette Italia i forlegenhet. De italienske og etiopiske styrkene forble imidlertid i posisjoner hverandres umiddelbare nærhet.

=== Internasjonale reaksjoner ===
I desember kom det til et sammenstøt mellom disse styrkene, i en hendelse som er blitt kalt «Wal Wal-hendelsen». Dette resulterte i rundt 150 døde etiopiere og to døde italienere, og førte til den såkalte [[Abessinerkrisen]] i Folkeforbundet. Denne kom til behandling 4. september 1935, og denne frikjente begge parter for hendelsen.<ref>Shinn, David Hamilton, Ofcansky, Thomas P., og Prouty, Chris: ''Historical dictionary of Ethiopia'', side 392, Lanham, Maryland: Scarecrow Press, 2004, ISBN 0-8108-4910-0.</ref> Storbritannia og Frankrike håpet fortsatt på denne tiden å kunne holde Italia som en alliert mot Tyskland, og ønsket ikke å legge begrensninger på den italienske militære styrkeoppbyggingen. Italia igangsatte da militær oppbygging langs grensen mot Etiopia, både fra Italiensk Somaliland og fra [[Eritrea]], som hadde vært en italiensk koloni siden 1890.

Italia kunne iverksette sin invasjon uten innblanding fra andre land, primært fordi Storbritannia og Frankrike ønske å ha Italia som alliert i tilfelle krig mot Tyskland. 7. januar 1935 undertegnet Frankrike en avtale med Italia som ga dem frie hender i Afrika.<ref>Peter N. Stearns, William Leonard Langer: ''The Encyclopedia of World History: Ancient, Medieval, and Modern'', s. 677</ref> Videre ble Italia i april medlem av [[Stresa-fronten]], en avtale som skulle forsterke [[Locarnotraktaten]] og hindre videre tyske brudd på [[Versaillestraktaten]].<ref>Andrew J. Crozier: ''The Causes of the Second World War'', s. 108</ref> I juni ble ikke-innblanding videre understreket som følge av uenigheten som oppsto mellom Storbritannia og Frankrike som følge av at Storbritannia hadde inngått [[Den tysk-britiske flåteavtale]].<ref>Roderick Stackelberg: ''Hitler's Germany: Origins, Interpretations, Legacies'', s. 164</ref> Den siste utenlandske allierte for Etiopia gikk tapt da den [[Japan|japanske]] ambassadøren til Italia dr. Sugimura Yotaro, 16. juli forsikret Mussolini at hans land ikke hadde noen politiske interesser i forhold til Etiopia og ville holde seg nøytral i en eventuell konflikt mellom dem.