Redigerer Den andre internasjonalen (avsnitt)

== SPD og SFIO ==

Det som prega det tyske sosialdemokratiske partiet SPD og dermed også et stykke på vei Internasjonalen, var ein slags "sentrisme", der man i ord fulgte en ortodoks [[marxisme]], mens man i ''praksis'' utvikla en pragmatisk [[reformisme]]. Dette var særlig utprega der [[fagforening]]ene sto sterkt, som i [[Tyskland]]. 

Det franske sosialistpartiet PS-SFIO var med [[Jean Jaures]] i brodden fra [[1905]] mindre prega av et dogmatisk forhold til marxistisk [[teori]], men også mindre [[byråkrati]]sk og mer aktivt i å prøve å organisere motstand mot den truende storkrigen. Det tyske partiet danna seg liksom en [[ghetto]] der det både holdt avstand fra det [[borgerlig]]e samfunnet, men også i liten grad utfordra eller påvirka det. Dette er blitt kalt en "negativ integrasjon" eller en "[[revolusjon]]ær ventepolitikk". Det franske partiet var mer åpent i sin funksjon i samfunnet, også mer åpent for såkalt «[[ministersosialisme]]», det vil si å delta i regjeringssamarbeid med ikke-sosialistiske partier.

Også det østerrikske [[Sozialdemokratische Partei Österreichs|SPÖ]] og det belgiske arbeiderpartiet var viktige parti i den andre Internasjonalen, mens for eksempel det britiske [[Labour Party]] og [[Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet]] av ulike grunner hadde mindre påvirkning.

[[Det norske Arbeiderpartiet]] var også medlemsparti i Andre Internasjonalen.