Redigerer Den andre franske republikk (avsnitt)

== Julikongedømmet faller ==

Den 21. februar hadde regjeringen forbudt en av den republikanske opposisjons politiske banketter, og beordret 30 000 soldater til Paris. Mange arbeidere samlet seg i gatene, og etter flere mindre sammenstøt med politiet begynte de å opprette [[Barrikade|barrikader]]. Dette markerte begynnelsen på februarrevolusjonen. Den 24. februar skjøt nasjonalgarden, delvis på grunn av uheldige omstendigheter, på demonstrerende arbeidere. Senere samme dag gikk [[Proletariat|industriproletariatet]] fra Paris' forsteder (''Les Faubourgs'') inn til byens sentrum og ble også møtt av nasjonalgarden. 289 revolusjonære og 72 soldater mistet livet over i de tre dagene med gatekamper i Paris.<ref>{{Kilde bok|tittel=The History of Modern France|etternavn=Fenby|fornavn=Jonathan|utgiver=Simon & Schuster|år=2015|isbn=978-1-4711-2929-2|utgivelsessted=London|side=99|kapittel=Sharpening the knife|sitat=The death toll of the third revolution was put at 289 insurgents and 72 of the king´s men with some 500 injured in all.}}</ref>

Julikongedømmet kollapset 24. februar 1848. Regjeringen til statsminister [[François Pierre Guillaume Guizot|François Guizot]] gikk av og Ludvig Filip I abdiserte etter 18 år på tronen.

Februarrevolusjonen var en av de første i lang rekke av [[Revolusjonene i 1848|revolusjoner i 1848]], og sendte sjokkbølger gjennom en rekke europeiske kongehus.<ref>{{Kilde bok|tittel=The History of Modern France|etternavn=Fenby|fornavn=Jonathan|utgiver=Simon & Schuster|år=2015|isbn=978-1-4711-2929-2|utgivelsessted=London|side=103|kapittel=The Impossible Dream}}</ref> 

[[Camille Hyacinthe Odilon Barrot|Odilon Barrot]] aksepterte oppdraget med å danne ny regjering, og stanset umiddelbart politistyrkenes angrep mot barrikadene. Imidlertid kom dette initiativet for sent, fordi oppstanden hadde økt i omfang og omfattet snart hele [[Paris]].