Redigerer Den andre Balkankrigen (avsnitt)

== Bakgrunn og forløp ==

I den første balkankrig hadde Balkanforbundet lyktes med å erobre Det osmanske rikets europeiske provinser, slik at tyrkerne bare hadde halvøyene [[Çatalca]] og [[Gallipoli (Tyrkia)|Gallipoli]] igjen. Fredsslutningen i London ble undertegnet [[30. mai]] [[1913]], og garanterte blant annet et uavhengig [[Albania]]. 

Men denne fredsavtalen løste ikke problemet med at partene ikke var enige om hvordan det erobrede området skulle fordeles, særlig [[Makedonia (region)|Makedonia]]. Bulgarias standpunkt var at de hadde fått liten uttelling for sin krigsinnsats, særlig ønsket de deler av Makedonia, samt byen [[Thessaloniki]] hvor de allerede hadde utstasjonert et regiment. Hellas og Serbia var på den annen side misfornøyd med at de måtte forlate Albania. For å demme opp mot bulgarsk ekspansjon dannet de derfor en allianse til tross for stor intern uenighet.<ref>{{Kilde www | dato = 1913-07-10 | utgiver = [[Arbeidet]] |tittel= Den nye krig på Balkan og dens aarsaker | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeidet_null_null_19130710_21_186_1 | side =1}}</ref> Bulgaria motsatte seg Romanias krav på den bulgarske befestningen i [[Silistra]] ved [[Donau]], som belønning for at de holdt seg nøytrale under den første balkankrig. 

Russland var fra 1912 alliert med både Serbia og Bulgaria og ville unngå krig mellom sine allierte. Men under forhandlingene fortsatte spredte kamphandlinger i Makedonia seg mellom disse landene.<ref>{{Kilde www | dato = 1913-06-16 | utgiver = [[Social-Demokraten]] |tittel= Oprør og anarki i Makedonien | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19130616_30_135_1 | side =3}}</ref> Den 16. juni beordret den bulgarske overkommandoen, uten forutgående konsultasjoner med egen regjering, sine tropper til å angripe serbiske og greske posisjoner, noe som førte til krigserklæringer.

Bulgaria ønsket å sikre seg hele Makedonia for slik å dominere Balkan, men for Serbia og Hellas ga krigen anledning til å sikre sine posisjoner i Makedonia og unngå bulgarsk dominans.

Hellas var tallmessig overlegen ved Thessaloniki og Bulgaria måtte trekke seg rask tilbake. Stort sett var bulgarerne på defensiven, og tapte de fleste slagene.<ref>{{Kilde www | dato = 1913-09-03 | utgiver = Finmarken |tittel=Et nødskrik fra Bulgarien | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_finmarken_null_null_19130903_15_70_1 | side =3}}</ref> Da Romania gikk inn i krigen i månedsskiftet juni/juli, og senere også Det osmanske riket som så sitt snitt til å ta tilbake noe av det tapte fra den første Balkankrigen, måtte Bulgaria be om våpenhvile. [[Kolerapandemien i 1899–1923|Kolera]]en som herjet øst i Europa, brøt ut blant styrkene, slik at verken Romania eller tyrkerne kom i kamp. Bulgaria tapte de territoriene de hadde fått i den første Balkankrigen, men dette ble en midlertidig avtale, da første verdenskrig brøt ut neste sommer.