Redigerer Den allmennvitenskapelige høgskole (avsnitt)

== Historie ==

Norges lærerhøgskole ble opprettet ved stortingsvedtak 1. juni 1922 og ga opprinnelig eksamensfri videreutdanning for [[folkeskole]]lærere. Etter videreutdanningen fikk man tittelen [[lærer med opprykk]]. Den opprinnelige fagkretsen bestod av [[historie]], [[pedagogikk]] og [[norsk]]. I tillegg ble det gitt undervisning i [[realfag]] av lærere fra Norges tekniske høgskole og Vitenskapsmuseet. Etterhvert ble det også gitt undervisning i engelsk og tysk. Elevtallet var begrenset til 60 studenter, på grunn av størrelsen på skolestuen på [[Lade gård]].
[[Fil:Norges Lærerhøgskole, Rosenborg.jpg|alt=Skolebygning i Trondheim, lærerhøgskole|miniatyr|Inngangsfasade, Norges lærerhøgskoles anlegg på Rosenborg. Åpnet 1960, revet ]]
Norges lærerhøgskole holdt fra 1922 til 1960 til i [[Lade gård]] på [[Lade]] i tidligere [[Strinda|Strinda kommune]]. I 1960 åpnet større undervisningslokaler på [[Rosenborg (bydel)|Rosenborg]]. Her ble det blant annet plass til sette i gang undervisning i [[realfag]]. I 1972 flyttet noen fag inn i et kommunalt bygg tiltenkt næringsvirksomhet på Lade. Flyttingen skulle i utgangspunktet være midlertidig i påvente av utbyggingen av [[Dragvoll]] som åpnet i 1978. Campus Lade ble imidlertid ikke helt fraflyttet før i 2003, da psykologi kunne flytte til delvis nye bygg på Dragvoll, og var da siste bit av NTNU til å forlate Lade.

På 1950-tallet startet en storstilt utvidelse av Lærerhøgskolen, og det ble gradvis innført [[grunnfag]]s-, [[mellomfag]]s- og til sist [[hovedfag]]s-undervisning i [[humaniora]], [[samfunnsfag]] og realfag. Skolen gikk så i 1968 inn i [[Universitetet i Trondheim]] som en [[autonom]] høyskole på linje med Norges tekniske høgskole.<ref>[[Odelstingsproposisjon|Ot.prp.]] nr. 62 (1988–1989) ''Lov om universiteter og vitenskapelige høgskoler'' [http://www.nb.no/statsmaktene/nb/34cc7dc4c655282f40090342befc64ae?index=1#47 side 14 sp. 2] (Nasjonalbiblioteket) ([https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1988-89&paid=4&wid=d&psid=DIVL238&pgid=d_0046 Stortinget])</ref> Høyskolen byttet navn til ''Den allmennvitenskapelige høgskolen'' i 1984. 

1. januar 1990 ble Stiftelsen Idrettshøgskolen i Trondheim gjort til del av SV-fakultetet.<ref>Astrid Wale: Universitet og høgskole. Den allmennvitenskapelige høgskolen 1984–1996 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304038#127 side 126–127].</ref> Som del av AVH fikk Idrettshøgskolen navnet «Universitetet i Trondheim – AVH – Idrettshøgskolen.»<ref>Stillingsannonse i
[[Arbeiderbladet]], [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladet_null_null_19900728_106_171_1#30 28. juli 1990 side 31]</ref> Idrettshøgskolen tok navnet Idrettsvitenskapelig institutt
fra 1. januar 1994.

De humanistiske fagene holdt en periode til på Øya i det som i dag er [[Trondheim Spektrum]]. [[Rosenborg (NTNU)|Rosenborg]] huset biologi og kjemi, mens fysikk og matematikk holdt til på [[Lade (NTNU)|Lade]] sammen med psykologi og informatikk.

Fagmiljøene på Rosenborg og Lade ble flyttet til [[Gløshaugen]] og Dragvoll som følge av opprettelsen av NTNU i 1996. I 2000 ble instituttene for biologi, kjemi, fysikk og matematikk ble flyttet til [[Realfagbygget (NTNU)|Realfagbygget]] på Gløshaugen og slått sammen med fagmiljøene som allerede eksisterte der. Institutt for informatikk ble slått sammen med Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap i [[Gamle Fysikk]], som ble overtatt etter at Gløshaugen-fysikerne der flyttet til Realfagbygget.

Bygningene på Lade ble bygget om til leiligheter og kontorlokaler. De gamle universitetsbygningene på Rosenborg er revet og leilighetskomplekser er oppført på store deler av det gamle universitetsområdet.