Redigerer Den aleksandrinske krønike (avsnitt)

== Folkelig og kirkehistorisk ==
Ved å være en bysantinsk krønike følger den således kjente kilder. For årene [[600]] til [[627]], det vil si de siste årene til keiser [[Maurikios]], regimet til [[Fokas]], og de første sytten årene av regimet til keiser [[Herakleios]], noe som gjør forfatteren til en samtidshistoriker, og hans fortelling er således historisk interessant og betydningsfull.

Som alle bysantinske krøniker og ulikt de mer ærverdige historikere omtaler og forholder forfatteren av ''Den aleksandrinske krønike'' seg til populære [[anekdote]]r, den fysiske beskrivelsen av det viktigste personligheter som tidvis er omsorgsfulle portretter, usedvanlige hendelser som jordskjelv og kometer, alt sett fra en kirkehistorisk synsvinkel og en kronologisk plan i henhold til ''[[Bibelen]]''. Den litterære stilen er preget av dagligdagse og folkelige vendinger som er lite polert, men sirlig pyntet. Sempronius Asellius har pekt på denne bysantinske forskjellen i folkelig vendinger og særegne komposisjon som skiller krøniker (''Annales'') fra historieverker (''Historia'').<ref>Catholic Encyclopedia [http://www.newadvent.org/cathen/03730b.htm ''Chronicon Paschale'']</ref>

''Den aleksandrinske krønike'' er en meget stor samling bestående av en kronologisk liste av hendelser som begynner med Adams skapelse. Manuskriptet, ''Codex Vaticanus græcus 1941'' fra 900-tallet, er ødelagt i begynnelsen og stopper brått ved år 627. Den øvrige delen av krøniken består av en introduksjon som inneholder en del refleksjoner om kristen kronologi og kalkuleringen av påskesyklusen. Den såkalt bysantinske eller romerske tidsalder (som fortsatte å være i bruk i den greske kirke fram til dens frigjøring fra tyrkisk undertrykkelse) ble tilpasset for krøniken for første gang som grunnleggelsen av kronologien, i henhold til dette ble datoen for skapelsen satt til 21. mars 5507. I resten av manuskriptet setter forfatteren kun sammen tekster fra tidligere verker.