Redigerer Den Konservative Presses Forening (avsnitt)

== Stiftelse og storhetstid ==
Foreningen ble stiftet på et møte i [[Den Norske Frimurerorden|Frimurerlosjen]] i [[Kristiania]] den 29. august 1892. Initiativtagerne var [[Amandus Schibsted]] fra ''[[Aftenposten]]'' og [[Nils Vogt (1859–1927)|Nils Vogt]] fra ''[[Morgenbladet]]''.<ref name="mening56" /> Til møtets æresformann ble sjefredaktør [[Christian Friele]] i ''Morgenbladet'' valgt, mens Nils Vogt ble valgt til foreningens første formann. Foreningen ble i begynnelsen et møtested for konservative journalister som diskuterte pressefaglige og politiske spørsmål. Språkpolitisk stod DKPF på [[riksmål]]ets side, og motsatte seg [[samnorsk]]linjen.<ref name="mening69" /><ref name="mening83" /> Allerede i 1898 opptok DKPF et kvinnelig medlem, [[Anna Hvoslef]], som forøvrig var en av Norges første kvinnelige journalister.

Motsatsen [[Venstres Presseforening]] ble stiftet i 1894, men de to foreningene innledet et tett pressefaglig samarbeid istedenfor å ligge i konflikt med hverandre.<ref name="mening56" /> Senere oppstod også [[Frisindede Venstres Presseforening]] og [[Den sosialdemokratiske presseforening]], presseorganisasjoner for henholdsvis [[Frisinnede Venstre]] og [[Arbeiderpartiet]]. DKPF og Venstres Presseforening gikk i 1910 sammen om å stifte det partipolitisk uavhengige [[Norsk Presseforbund]], etter flere mislykkede forsøk på å komme til en slik enighet.<ref name="mening66" />

På Høyres landsmøte i 1893 ble det fattet et vedtak om å la DKFP sende sin egen delegasjon med tre delegater, og DKPFs formann ble også gitt en fast plass i Høyres landsstyre.<ref name="mening58" /> På Høyres landsmøte i 1908 vedtok man med stort flertall Amandus Schibsteds forslag om å henstille sentralstyret til å gi alle DKPFs sjefredaktører adgang til partiets landsmøter, på lik linje med [[stortingsrepresentant]]ene.<ref name="mening71" /> I foreningens jubileumsskrift fra 1917 understreket man også den store politiske innflytelsen man hadde overfor Høyre, og at foreningen hadde blitt et «politisk centrum for vort parti, ved siden av de aarlige landsmøter».<ref name="mening57" />

Man fikk etter hvert to varige lokalforeninger, [[Vestfold Konservative Presseklubb]] og [[Østfold Konservative Presseforening]], som lenge var tilknyttet henholdsvis [[Vestfold Høyre]] og [[Østfold Høyre]] i tillegg til Den Konservative Presses Forening.