Redigerer Demosthenes (avsnitt)

==Liv==
Demosthenes ble født i [[Athen]] i en velstående familie, men ble tidlig farløs, og hans formyndere lurte til seg deler av arven. Sin første rettssak førte han mot sine tidligere formyndere, og han klarte å vinne tilbake deler av formuen. Plutark forteller at han stammet, og øvet seg i å overvinne stamheten ved å tale med liten stein på tungen. Fra ca. 355 f.Kr. var han aktiv som politiker, det vil si en som taler i folkeforsamlingen. Samtidig drev han som logograf ved siden av, det vil si at han forfattet taler for andre, i første rekke for bruk i rettssaker.

Demosthenes' overordnede politiske mål var å stanse [[Kongeriket Makedonia|Makedonias]] ekspansjon, og nødvendigheten om å handle før det var for sent, var det tilbakevendende temaet i mange av hans taler. Under [[Filip II av Makedonia|Filip II]] utvidet makedonerne sin makt i Nord- og Mellom-Hellas: [[Aamfipolis]] 357 f.Kr., [[Thessalia]] 351 f.Kr., [[Olynthos]] 348 f.Kr., [[Fokis]] 346 f.Kr., og [[Bysants|Byzantion]] 339 f.Kr. Demosthenes' forsøk på å stanse Filip endte i konfrontasjon i og med [[Slaget ved Khaironeia (338 f.Kr.)|slaget ved Khaironeia]] i 338 f.Kr., hvor en gresk sammenslutning led fullstendig nederlag mot makedonerne. Etter dette var Makedonia den dominerende makten i Hellas, selv om Athen beholdt sin hær, flåte og befestninger.

Etter nederlaget spilte Demosthenes en mer tilbaketrukket rolle. At hans utenrikspolitiske linje hadde hatt bred oppslutning og at han fortsatt var vel ansett, fremgår imidlertid av den såkalte rettssaken om kransen, som ble avholdt i 330 f.Kr.. Et forslag om å hedre Demosthenes med en gullkrans ble forsøkt avvist som lovstridig av hans motstander [[Aiskhines]]; den påfølgende rettssaken kom i virkeligheten til å handle om den politiske linjen Demosthenes hadde fulgt, og som hadde endt med nederlaget i 338 f.Kr.. Både Aiskhines' og Demosthenes' taler fra rettssaken er bevart. Demosthenes' tale ''Om kransen'' avgjorde saken: Aiskhines fikk mindre enn en femtedel av stemmene i folkejuryen, og dro i landflyktighet.

Etter [[Aleksander den store]]s død i 323 f.Kr. organiserte Demosthenes en ny koalisjon mot makedonerne, men også denne led nederlag i [[den lamiske krig]] (323-322 f.Kr.). Athen ble okkupert av makedoneren [[Antipatros]], som avskaffet demokratiet. Demosthenes flyktet til øya [[Poros]], men ble innhentet og begikk [[selvmord]] med gift.

Demosthenes' [[Retorikk|retoriske]] stil er kjennetegnet av variasjon, abstraksjon, slående metaforbruk og språklig rikdom: Han nølte ikke med å bruke [[pleonasme]], det vil si såkalte overflødige uttrykk av typen «jeg så med mine egne øyne». For senere greske forfattere gjennom [[antikken]] og [[middelalderen]] har hans stil fremstått som forbilledlig, og derfor er et bredt utvalg av hans taler bevart for ettertiden. Hans kamp for Athens selvstendighet har også gjort ham til et symbol på frihetstrang og heroisk motstand.