Redigerer Demografi (avsnitt)

==Befolkningsbeskrivelse==
[[Fil:World population.PNG|thumb|400px|Kart over [[Stat|land]] ut ifra befolkningsfordeling]]
Befolkningsbeskrivelse bygger i en stor grad på oppgaver innen befolkningsstatistikken. En god befolkningsbeskrivelse sammenfatter mye informasjon og materiale i et begrenset antall tabeller. Fagkunsten er derfor å trekke ut de riktige tallene som belyser en befolknings karakteristiske trekk.

===Tilstandsbeskrivelse===
En sigma er beskrivelsen av hva som gjelder på et bestemt tidspunkt, f.eks. [[1. januar]] [[1988]]. Ut ifra befolkningsstatistikken kan det da avleses at [[Norge]] hadde 4&nbsp;220&nbsp;686 innbyggere, og det kan man oppfatte som beholdningsstørrelse.

Middelfolkemengde er gjennomsnittet av en folkemengde ved årets begynnelse og ved årets slutt. Middelfolkemengden brukes ved beregning av rater.{{tr}} Eksempel: Kommune X har 9500 innbyggere ved årets begynnelse og 9700 innbyggere ved årets slutt. Middelfolkemengden er da 9600. [[Fødselsrate]]n kan beregnes ved å dele antall levendefødte i løpet av året på middelfolkemengden.

Befolkningen kategoriseres etter spesielle kjennetegn. De fire viktigste kjennetegnene er [[kjønn]], [[Alder (fylogenetikk)|alder]], [[sivilstand]] og [[familie]]tilhørighet. Ved hjelp av denne informasjon kan det gis svar på spørsmål som: ''Har Norge en ung eller gammel befolkning''. Ofte vil det være grunn til å kombinere de forskjellige kjennetegnene, for å få frem viktige tabeller som kan angi en befolknings fordeling på alder, kjønn og sivilstand samtidig.

Befolkningsstatistikk kan også inneholde flere opplysninger enn de rent demografiske. Med andre ord er det mulig å koble disse statistikkene med annen statistikk og finne ut av andre forhold, som f.ek.s en befolknings [[utdanning]]snivå, fordeling i næringslivet, trostilkytning og standarden på husværet de bor i, osv., men dette er mer økonomiske og sosiologiske opplysninger, enn demografiske.

I mange land består befolkningen av forskjellige raser og etniske grupper, hvor det kan være av stor interesse å fremskaffe opplysninger om hver gruppe for seg. F.eks. finnes den [[same|samiske]] befolkningen i [[Norge]], men også på grunn av økt innvandring til Norge kan det være interessant å fremskaffe opplysninger om de enkelte innvandringsgruppene.

Norges befolkning har lenge vært ganske homogen (''ensartet''), med få og små minoriteter. Dette har begynt å endre på seg, men vi er fortsatt langt mer homogene enn mange andre land, som [[USA]], [[Russland]], [[India]], [[Singapore]], [[Malaysia]] og [[Sør-Afrika]]. I de landene vil demografiske opplysninger om enkelte etniske grupper tillegges større betydning.

Det kan også geografisk være interessant å bryte opplysningene ned til mindre geografiske enheter, f.eks. for hver enkelt kommune eller hvert fylke. Slik befolkningsstatistikk benyttes ved kommunal planlegging, f.eks. når det skal beregnes behov for skoler og aldershjem. 

Et noe mer spesielt aspekt på den geografiske oppdelingen er oppdeling på de forskjellige typer bosetting. Hvem bor «tett», det vil si i [[by]]er og [[tettsted]]er, og hvem bor «spredt», dvs. på [[Bygd|landsbygda]].

===Tilvekst===

Det er fire faktorer som spiller inn på et lands tilvekst:
*fødsler
*dødsfall
*innvandring
*utvandring

Sammhengen mellom en befolknings tilstand, som beskrevet ovenfor, og tilvekst er enkel nok:

''Folketall per 1/1 1988''<br />
''+ Tilvekst netto i 1990''<br />
''= Folketall per 1/1 2001''<br />

Det som kalles ''den naturlige tilvekst'' er fødselsoverskuddet i året. Dvs. antall fødte barn fratrukket antall dødsfall. ''Den faktiske tilvekst'' er ''den naturlige tilvekst'' pluss innvandringsoverskuddet (innvandringsantallet fratrukket utvandringsantallet). På samme måte som tilstandsbefolkningsstatistikken inndeles ved forskjellige kjennetegn, har også tilvekstsstatistikkene sine kjennetegn som det kan deles inn etter; blant annet [[død]]eligheten, de dødes kjønn, alder og [[ekteskap]]elig stilling. Det samme vil kunne gjøres med fruktbarheten og vandringene inn og ut av et land eller område.

===Historisk demografi===
Tilstands- og tilvekstsstatistikk omhandler demografiske endringer over en kort tid, men tidshorisonten innen demografi er ofte lengre. Mange demografiske fenolomoner er først synlig over et større tidsperspektiv, noe som gjør det interessant å studere Norges befolkning f.eks. de siste 100 årene. For å kunne gi en kvantitativ befolkningsbeskrivelse kreves det sikre talloppgaver og faktorer for folketall og tilvekst. Av denne grunn føres ikke historiske analyser lengre tilbake i tid enn til der det var folketellinger, altså statistikkens begynnelse. I Norge, Danmark-Norge, ble den første [[Folketelling 1769|folketellingen holdt i 1769]], men da uten navn.<ref>{{kilde www| url=http://www.ssb.no/fob2001/utstilling/andre_tellinger/telling_1769.html |tittel=Folketelling 1769 |besøksdato=11. mai 2008| utgiver=Statistisk sentralbyrå}}</ref> Den første folketellingen med navn ble [[Folketellingen 1801|avholdt i 1801]]. Statistikk over faktorene for tilvekst, [[død]]sfall og [[fødsel|fødsler]], strekker seg enda lenger tilbake. Fra [[1771]] av foreligger det årlige oppgaver, og det er beregnet tall for hver femårsperiode helt tilbake til [[1736]]/[[1740|40]]. De fleste utviklede land i verden kom i gang med telling og registrering betydelig senere enn Norge, men [[Sverige]] var enda tidligere ut. Av den grunn brukes ofte svensk befolkningsstatistikk i internasjonale analyser. Blant framtredende norske forskere på området er [[Ståle Dyrvik]] og [[Sølvi Sogner]].