Redigerer Demetrios Chalkokondyles (avsnitt)

== Liv ==
Demetrios Chalkokondyles ble født i [[Athen]] i 1423 av gresk opphav,<ref>Stanford University; Libraries. Dept. of Special Collections; Carolan, James M.; Watson, Robert (1984): ''Scholars, texts, traditions: the influence of classical antiquity in Western culture''. Dept. of Special Collections, Stanford University Libraries. s. 31. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/11666932 11666932]. Sitat: «Greek grammar of another influential Greek immigrant, Demetrius Chalcocondyles of Athens (1424–1511), who also worked as a textual critic on a variety of Greek texts including Isocrates (1493). Chrysolaras’ text was first published in 1484 and Chalcocondyles’ in 1493. The value of these grammars cannot be over-emphasized.»</ref> og tilhørte en av de gamle athenske familier. Han var fetter av [[Laonikos Chalkokondyles]], kronikøren av [[Konstantinopel]]s fall. Han flyttet snart til [[Peloponnes]] med sin familie grunnet forfølgelsen fra de florentinske hertugene. Han utvandret til Italia i 1447<ref>Beckett, William à (1834): ''A universal biography: including scriptual, classical and mythological memoirs, together with accounts of many eminent living characters'', Volume 1. Mayhew, Isaac and Co. s. 730. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/15617538 15617538]. Sitat: «Chalcocondyles (Demetrius), a learned modern Greek, and a native of Athens, came over into Italy about 1447, and after a short abode at Rome.»</ref> og kom til Roma i 1449 hvor kardinal Bessarion ble hans beskytter. Han ble student av Theodorus Gaza, som ham selv greker, dessuten humanist og oversetter av [[Aristoteles]], og en av de ledende greske lærde i restaureringen av [[Den greske antikkens litteratur|antikkens litteratur]] (den paleografiske renessanse). Senere fikk han støtte fra [[Lorenzo de Medici]] og fungerte en tid som lærer til hans sønner. Chalkokondyles tilbrakte resten av sitt liv som lærer i gresk og filosofi ved [[Padova]], [[Perugia]], [[Roma]], [[Firenze]] og [[Milano]]. En av hans italienske elever beskrev hans forelesninger ved Perugia i [[1450]]:

{{sitat|En greker har akkurat kommet og som med stor møye har undervist meg, og jeg hører faktisk på hans presentasjoner med enormt behag ettersom han er greker, ettersom han er fra Athen, og ettersom han er Demetrios. Det synes for meg at i ham figurerer all den visdom, belevenhet, og eleganse til de så berømte og glansfulle fra antikken. Kun å se ham kan du innbille deg at du ser på Platon; langt mer når du hører ham tale.<ref>Cubberley, Ellwood Patterson (2008): ''The History of Education Volume 1''. BiblioBazaar, LLC. ISBN 978-0-554-22523-4. s. 264</ref>}}

[[Fil:7277 - Milano - S. Maria della Passione - Corridoio sagrestia - Lapide Demetrio Calcondila (+1511) - Foto Giovanni Dall'Orto, 26-Feb-2008.jpg|thumb|upright|left|Gravsteinen til Chalkondyles i Milano, opprettet av hans elev Giangiorgio Trissino]]
I 1463 ble han professor ved Padova og i 1479 ved [[Francesco Filelfo]]s forslag overtok han posisjonen til [[Ioannis Argyropoulos]] som overhode for departementet for gresk litteratur og ble kalt av [[Lorenzo de Medici]] til Firenze. Chalkokondyles komponerte taler og avhandlinger som mante til frigjøring av hans hjemland Hellas<ref name="Nancy29" /> fra hva han karakteriserte som «avskyelige, forferdende, og ugudelige barbariske tyrkere.» <ref name="Bisaha2006">Bisaha, Nancy (2006): ''Creating East and West: Renaissance humanists and the Ottoman Turks''. University of Pennsylvania Press. ISBN 978-0-8122-1976-0. s. 113–115.</ref> I 1463 forsøkte Chalkokondyles å få [[republikken Venezia]] og «alle latinere» til å gi støtte til grekerne mot osmanerne, noe han identifiserte som en gjeld som hadde forfalt<ref name="Bisaha2006"/> og minnet latinerne om hvordan de bysantinske grekere en gang kom Italia med støtte mot [[goterne]] i [[goterkrigen (535-554)]].<ref name="Bisaha2006"/>

Det var i løpet av hans tjenesteforhold ved lærestedet i Firenze at Chalkokondyles redigerte Homer for utgivelse. Han assisterte [[Marsilio Ficino]] med hans latinske oversettelse av [[Platon]]. Han giftet seg i 1484 da han var 61 år og ble far til ti barn.<ref>Valeriano, Pierio; Gaisser, Julia Haig (1999): ''Pierio Valeriano on the ill fortune of learned men: a Renaissance humanist and his world''. University of Michigan Press. ISBN 978-0-472-11055-1, s. 281</ref> Hans utgaver av Homer, dedikert til [[Lorenzo de' Medici|Lorenzo]], sønn av [[Piero de' Medici]], er hans fremst prestasjon. Til sist, på invitasjon fra [[Ludovico Sforza]], hertug av Milano,flyttet han til Milano (1491/1492) hvor han underviste fram til sin død.