Redigerer Delft (avsnitt)

== Historie ==
Delft oppsto ved bredden av en elv som var blitt utvidet av mennesker, kalt 'Delf'. Navnet kommer da også herfra, og ordet ''delven'' betyr ''å grave''. På en høyde der 'Delf' krysset elven [[Gantel]] lå det siden det [[11. århundre]] en grevebolig, og på grunn av dette ble byen et viktig handelssentrum, noe som den dag i dag kan sees på omfanget av byens markedsplass.

Delft fikk [[kjøpstadsrettighet]]er [[15. april]] [[1246]] av [[Vilhelm II av Holland|Vilhelm II]], som var [[huset Holland|greve av Holland]] fra [[1234]] til [[1256]]. Handel og håndverk fikk da en oppblomstring. Delft var til det [[17. århundre]] en av de største byene i [[Grevskapet Holland|Holland]]. I år [[1400]] hadde byen for eksempel {{formatnum:6500}} innbyggere, og var den tredje største etter Dordrecht (({{formatnum:8000}}) og Haarlem ({{formatnum:7000}}). I 1560 hadde Amsterdam vokst til {{formatnum:28000}} innbyggere og var dermed den største byen etterfulgt av Delft, Leiden og Haarlem, som hver hadde rundt {{formatnum:14000}} innbyggere.
[[Fil:Delftsedonderslag.jpg|thumb|Eksplosjonen i Delft i 1654{{Byline|[[Egbert van der Poel]]|type=Malt av}}]]

I [[1536]] ble en stor del av Delft lagt i aske av en bybrann.

Prins [[Vilhelm I av Oranien]] bodde noen år i Delft, i det tidligere Sankt-Agathaklosteret, som etter dette har blitt hetende Prinsenhof. Han ble skutt den [[10. juli]] [[1584]] av Balthasar Gerards.

[[12. oktober]] [[1654]] ble byen svært skadet og over 100 mennesker drept i [[Eksplosjonen i Delft|Delft-eksplosjonen]], da en kruttforretning eksploderte. Mange av byens beboere var utenbys, enten på marked i [[Schiedam]] eller på messe i [[Haag]]. Kunstneren [[Egbert van der Poel]] malte senere flere bilder av Delft etter eksplosjonen.

1600-tallet innledet også en ny oppblomstring for byen, spesielt på grunn av at [[Det nederlandske ostindiske kompani]] opprettet handelskammer her, samt at keramikkindustrien fikk et stort oppsving grunnet innføring av tinnglasur. Denne glasuren erstattet tidligere blyglasur, og gir den karakteristiske blå fargen til 'Delfts blauw', eller Delft-porselen med blå farge.

1672 – [[Rampjaar]] – innledet en svært dårlig periode for den nederlandske økonomien, og det gikk ikke bedre med Delft. Byen ble tatt over av Haag og Rotterdam. I det [[19. århundre]] var det kun en keramikkbedrift igjen, De Porceleyne Fles. Denne overlevde fordi den også produserte murstein.

I 1850 hadde Delft en overflate på 5,3 km² og {{formatnum:18642}} innbyggere.<ref>[http://www.nidi.knaw.nl/nl/atlas/size/1850 Nederland per fylke 1850] {{Wayback|url=http://www.nidi.knaw.nl/nl/atlas/size/1850 |date=20070824120159 }}</ref> Områdene Vrijenban og Hof van Delft var da ikke en del av Delft.

Etter hvert som bymurene ble dårligere, og toget kom til byen i 1847 ble Delft igjen en industriby, med nye industrier som gjær- og spritfabrikk, Calvé og Delft Instruments. I [[1842]] ble det Kongelige Akademiet opprettet (det som i dag er det tekniske universitetet), og TNO i 1932, noe som gjorde at Delft også manifesterte seg som et senter for teknikk og vitenskap.

I [[1960-årene]] gjennomgikk Delft en voldsom utvidelse, fremfor alt sørover. Der ble forstedene Poptahof og Voorhof bygget, som i dag fortsatt hører til de tettest befolkede områdene i Vest-Europa, i tillegg til Buitenhof, som er litt mindre tettbebygd. I [[1980-årene|åttiårene]] ble Tanthof bygget enda lenger sør, et område som kjennetegnes av uoversiktelige gatenettverk.