Redigerer
Dekorasjonsmaleri
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie== Mye av det som i dag kan oppfattes som ren dekorasjon har tidligere hatt en hensikt og bruksfunksjon. Dekorasjonsmaleriet kunne være fortellende, kommemorerende (til minne om), være et uttrykk for rikdom eller annen form for makt. For eksempel kunne en fortelling bli videreført og formidlet med detaljer som hadde til hensikt å forbedre det visuelle inntrykket. Hensikten var i dette tilfelle å dekorere, å gjøre fortellingen mer levende uten å forandre på selve innholdet. Dekorasjoner i Asia synes å ha vært i form av utskjæringer (ofte hogd i stein), tegninger og etterhvert tresnitt, mens maling har vært en mer perifer sak. De fleste bevarte bilder fra Egypt synes å ha hatt narrative (fortellende) hensikter. Grekernes dekorasjoner er bare bevart i form av innbrente motiver på vaser, mens tekster fra romertiden kan tyde på at man noen steder dekorerte søyler med påmalte vinranker. Veggbilder fra [[Pompeii]] kan ha vert «blott til lyst». Dekorasjoner i [[jødedom]] og tidlig [[islam]] har bestått av stiliserte blomstermotiver, [[meander]], [[akantus]]ranker og, som slottet [[Alhambra]] viser; vakkert fremstilte ([[kalligrafi|kalligraferte]]) tekster fra Koranen støpt eller hogd ut som veggfliser. [[Renessansen]] i Europa førte til at mange rikfolk hadde behov for dekorasjoner i hjemmene. [[Trompe l'oeil]]-teknikken lå spesielt godt til rette for å tilføye «ekstra» [[søyle]]r, [[dør]]er og vinduer i ellers intetsigende rom. [[Stilleben]] er malerier på plate eller lerret med motiver som i seg selv var dekorative, selv om en del kunstnere la inn moralske påminnelser om død og livets forgjengelighet i bildene sine. Mer vanlige mennesker måtte nøye seg med å få dekorert skap og lignende. På 1700- tallet og utover var dette så vanlig, at dekorasjonsmaler ble en undergren av maleryrket. I Norge hadde man omreisende bygdekunstnere som dekorerte, og etterhvert utviklet [[rosemaling]]en, mens andre, som [[Peder Balke]] startet sin karriere med å male klassisk inspirerte motiver på vegger og dørfyllinger på storgårdene nær hjemstedet. I tillegg til rosemaling og ornamentikk, var også marmorering og ådring (imitasjon av tre) typiske former for dekorasjonsmaleri her til lands.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon