Redigerer Deheubarth (avsnitt)

== Historie ==
Deheubarth ble grunnlagt rundt [[950]] av [[Hywel Dda]] («Hywel den gode») ved å forene områdene [[Seisyllwg]] og [[Dyfed]], etter at begge var kommet i hans besittelse. Hovedsetet til herskerne av Deheubarth var borgen [[Dinefwr]].

Deheubarth, som andre walisiske småkongedømmer, fortsatte å eksistere fram til den [[Normannere|normanniske]] erobringen av Wales, men stadige maktkamper betydde at det kun i deler av tiden var en atskilt, selvstendig enhet med en uavhengig hersker. Det ble underlagt [[Llywelyn ap Seisyll]] av [[Gwynedd]] i 1018, deretter [[Rhydderch ab Iestyn]] av [[Morgannwg]] i 1023. Llywelyn ap Sisylls sønn, [[Gruffydd ap Llywelyn]], underla seg Deheubarth på nytt og ble samtidig hersker over det meste av Wales, men etter hans død fikk det gamle herskerætten i Dinefwr igjen makten.

På det kirkelige området var [[Sulien]] (født ca. 1030) leder for [[kloster]]et Llanbadarn Fawr i Ceredigion og [[biskop]] av [[St. Davids]] fra 1073. To av hans geistlige sønner var aktive i kongedømmets kirkeliv og politikk. ([[Sølibat]] var ennå ikke innført). De etterlot seg flere manuskripter og dikt på [[latin]] og walisisk. Sønnen [[Rhygyfarch]] (Ricemarch på latin) av Llanbadarn Fawr skrev biografien til [[David av Menevia|sankt David]], og den andre, [[Ieuan]], var en dyktig skriver og illuminatør (skaper av dekorative initialer) som kopierte noen av verkene til [[Augustin av Hippo]].

[[Rhys ap Tewdwr]] hersket fra 1078 til 1093. Han beseiret flere tronkrevere og styrket kongedømmets makt betydelig. Men normannerne hadde nådd fram til østgrensen av Deheubarth, og i 1093 ble Rhys drept mens han forsøkte å hindre dem i å invadere [[Brycheiniog]]. Det endte med at normannerne erobret det meste av kongedømmet, og sønnen [[Gruffydd ap Rhys]] måtte flykte. Gruffydd klarte senere å bli fyrste i en liten del av farens kongedømme, men det meste ble oppdelt i flere normanniske [[len]].

I 1136 gjorde waliserne opprør mot normannerne etter at kong [[Henrik I av England]] var død, og Gruffydd sluttet seg til fyrstene av [[Gwynedd]]. Sammen med [[Owain Gwynedd]] og [[Cadwaladr ap Gruffydd]] av Gwynedd vant han en seier over normannerne i [[slaget ved Crug Mawr]] i nærheten av [[Cardigan]]. Seieren befridde Ceredigion fra normannisk styre, men selv om området historisk var en del av Deheubarth, ble det overtatt av Gwynedd som den førende partneren i alliansen. Året etter ble Gruffydd drept under ukjente omstendigheter. 

Gruffyds sønner overtok da herredømmet over Deheubarth, og fire av dem styrte etter tur: Anarawd, Cadell, Maredudd og Rhys ap Gruffydd. At en hersker døde, førte ofte til uenighet og strid om overhøyhet, men brødrene samarbeidet om å gjenopprette bestefarens kongedømme fra normannerne og fordrive Gwynedd fra Ceredigion. De første tre regjerte bare i noen få år, men den fjerde og yngste, [[Rhys ap Gruffydd]] («Herren Rhys»), styrte fra 1155 til 1197, og etter Owain Gwynedds død i 1170 ble Deheubarth det mektigste av alle kongedømmene i Wales.