Redigerer Defter (avsnitt)

==Beskrivelse ==
Det kunne variere hva slagt informasjon som ble innhentet, men ''tahrir defterleri'' inneholdt typisk detaljer om landsbyer, bosteder, husholdsoverhoder (voksne menn og enker), ethnisitet/religion (ettersom dette kunne medføre skattemessige forpliktelser eller fritak)  og landbenyttelse.<ref>{{cite journal|last=Cosgel|title=Ottoman Tax Registers (Tahrir Defterleri)|journal=Historical Methods|year=2004| volume=37|issue=2|pages=87–100|url=http://digitalcommons.uconn.edu/econ_wpapers/200247/|access-date=1. november 2011}}</ref>  En ''defter-i hakâni'' var et landregister som også ble brukt i beskatningsøyemed.<ref>{{cite book|last=Barnes|title=An introduction to religious foundations in the Ottoman Empire|year=1987| publisher=Brill|isbn=978-90-04-08652-4| pages=151}}</ref>

Registrene dokumenterer også de ikke skattepliktige [[askeri|askerî]], og - direkte eller indirekte - migrasjoner mellom forskjellige deler av riket.<ref>{{Literatur |Autor=Suraiya N. Faroqhi |Titel=Ottoman population |Sammelwerk=The Cambridge History of Turkey |Band=Vol. 3 |Verlag=Cambridge University Press |Ort=Cambridge UK |Datum=2006 |ISBN=978-0-521-62095-6 |Seiten=356–403}}</ref>

Hver by og landsby hadde en defter og som regel en skattefullmektige eller noen i en administrativ rolle som skulle avgjøre om informasjonen skulle nedtegnes. Dette var vanligvis en lærd mann som hadde konnsksap til statens regulativer. Det ble brukt en defter for å fastholde familieforhold som ekteskap og arv.<ref>Cleveland, W. L. (2004). A history of the modern Middle East. Boulder, Colo: Westview Press.</ref>

Disse nedtegnelser er av nytte også for historikere ettersom det her gis en mer nærgående innikt i og forståelse av landeierskap i de osmanske områder, og dermed nyttig i studiet av de osmanske borgeres dagligliv.

Noen av de osmanske embedsbærer emed ansvar for disse skatteregistrene var kjent som ''[[defterdar]]er''.