Redigerer
Defibrillator
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Prinsipper == En defibrillator (også kalt hjertestarter) kan nullstille en [[hjerterytme]] som ikke gir blodsirkulasjon, altså en rytme der [[hjertet]] slår, men ikke på riktig måte. For at hjertet skal kunne pumpe blod effektivt, må det trekke seg sammen slik at blodet blir presset fra hjertets forkammer og ned i hjertekamrene, og videre ut av hjertekamrene. Hvis hjertets sammentrekninger er blitt forstyrret, for eksempel av et [[hjerteinfarkt]], kan det lede til at sammentrekningene i hjertets muskelceller blir usystematiske, og hjertet vil skjelve i stedet for å slå. Dette kalles [[ventrikkelflimmer]] (VF). En annen problemstilling er at hjertet av forskjellige årsaker kan slå så fort at det ikke rekker å fylle seg med blod før det trekker seg sammen på nytt. Da vil det heller ikke kunne opprettholde blodsirkulasjon. Dette kalles [[ventrikkeltachychardi]] (VT). Det er ved disse to tilstandene at en defibrillator kan hjelpe i akuttsituasjoner.<ref>[https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/metodebok/akuttmedisin/hjertestans Hjertestans og hjerte-lunge-redning (HLR)] {{Wayback|url=https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/metodebok/akuttmedisin/hjertestans |date=20190215215922 }} Helsebiblioteket</ref> Støtet fra defibrillatoren lader ut den elektriske ladningen i alle hjertets muskelceller samtidig. Målet er at hjertets [[sinusknuten]] skal klare å gjenvinne kontrollen og starte opp igjen med en regelmessig, sirkulasjonsgivende pumping, kalt [[sinusrytme]].<ref>[https://www.dagensmedisin.no/artikler/2011/06/16/endringer-i-hele-atrieflimmerfeltet/ Endringer i hele atrieflimmerfeltet] Dagens Medisin</ref> [[Atrieflimmer]], som er en rask rytme i forkamrene og en uregelmessig rytme i hjertekamrene kan behandles med planlagt [[elektrokonvertering]], også kalt [[defibrillering]] i [[narkose]]. Det er vanlig å gi blodfortynnende tablettbehandling om rytmen har vart lenger enn 48 timer siden det er øket fare for dannelse av blodpropp ved atrieflimmer.<ref>[https://www.lhl.no/hjerte--og-karsykdommer/atrieflimmer/ Hjerteflimmer] Landsforeningen for hjerte- og lungesyke</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon