Redigerer Decca navigasjonssystem (avsnitt)

== Virkemåte ==
=== Oversikt ===
[[Fil:Crude loran diagram.PNG|thumb|right|250px|Decca Navigasjonssystemets virkningsmåte.]]
[[Faseforskyvning]]en mellom signalene mottatt fra Decca-senderne A (Master) og B (Slave) er den samme langs [[hyperbel]]formede kurver på et kart, der senderne er brennpunkter i hyperbelen.

Sendernettverkene til Deccasystemet besto av et antall sendere på land, organisert i kjeder. Hver kjede hadde sin Master-sender og vanligvis tre (noen ganger to) Slave-sendere, med betegnelsen Rød, Grønn og Lilla. Ideelt sett skulle hver slavesender plasseres i hvert sitt hjørne av en likesidet trekant med Master i midten. Avstanden mellom Master og Slave kunne gjerne være 60 – 120 [[nautiske mil]].

Med forskjellige hyperbelformede linjer i tilsvarende farger, rød, grønn og lilla på sjøkartene, kunne verdiene av [[faseforskyvning]] avleses på Deccamottakeren og følges på kartet. Den beste posisjonsbestemmelsen ble der hyperbellinjene krysset hverandre mest mulig nær rett vinkel.

=== Virkemåte i detalj ===
Når to stasjoner sender på samme radiofrekvens er det umulig for en mottaker å skille mellom dem, så for å registrere faseforskyvning og forskjellen på senderne i en kjede, sendte de på forskjellige harmoniske frekvenser av en annen frekvens med fasesynkronisering av denne frekvensen fra senderne.

{| border="1" align="center" cellpadding="6" cellspacing="0" style="border-collapse:collapse;border:1px solid gray;font-size:95%"
|- style="background:#efefef;"
! Stasjon!! Harmonisk !! Frekvens (kHz)
|- align = "center"
| Master || 6f || &nbsp;&nbsp;85&nbsp;000
|- align = "center"
| Lilla Slave || 5f || &nbsp;&nbsp;70&nbsp;833
|- align = "center"
| Rød Slave || 8f || 113&nbsp;333
|- align = "center" 
| Grønn Slave || 9f || 127&nbsp;500
|-
|}

Disse frekvensene er hentet fra kjede 5B, kjent som den Engelske kjeden. Alle kjedene i systemet benyttet frekvenser mellom 70 og 129&nbsp;kHz.

Deccamottakerne multipliserte frekvensene fra de enkelte senderne for å få forskjellige signaler med samme frekvens (minste felles multiplum).

{| border="1" align="center" cellpadding="6" cellspacing="0" style="border-collapse:collapse;border:1px solid gray;font-size:95%"
|- style="background:#efefef;"
! Sender !! Slave Harmonisk !! Slave Multiplikator !! Master Harmonisk !! Master Multiplikator !! Felles Frekvens
|- align = "center"
| Lilla || 5f || 6 || 6f || 5 || 30f
|- align = "center"
| Rød || 8f || 3 || 6f || 4 || 24f
|- align = "center"
| Grønn || 9f || 2 || 6f || 3 || 18f
|-
|}

Hyperblene som bestemte posisjonen ble dannet av faseforskjellen i fellesfrekvensen. Mellomrommet mellom to hyperbler ble kalt en "lane". Siden bølgelengden av fellesfrekvensen var liten sammenlignet med avstanden mellom Master og Slave-stasjonen, var det mange mulige posisjoner for hver  mulige faseforskjell, så det var nødvendig med flere metoder for å bestemme posisjonen.

Andre mottakere benyttet frekvensdividering ned til grunnfrekvensen for å sammenlikne faseforskjellene. Dette ble oftere benyttet i fly.

=== Laner og soner ===
Tidlige Deccamottakere var utstyrt med tre runde instrumenter, "Decometere", som hver målte faseforskjellen mellom en master og en slave. En viser viste på en omgang hvor i den enkelte lane mottakeren var. En annen viser viste antallet omdreininger av den første viseren. Var utgangspunktet for en tilbakelagt strekning kjent, var det hele tiden mulig å fastslå nøyaktig hvor mottakeren var.

På kartene ble mange "laner" gruppert i soner, med 18 grønne, 24 røde og 30 lilla i hver sone. Lane- og sonebredder i kjede 5B, der de var smalest, vises i tabellen nedenfor.

{| border="1" align="center" cellpadding="6" cellspacing="0" style="border-collapse:collapse;border:1px solid gray;font-size:95%"
|- style="background:#efefef;"
! Lane eller sone!! Smaleste bredde
|- align = "center"
| Lilla lane || &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;352,1 m
|- align = "center"
| Rød lane || &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;440,1 m
|- align = "center" 
| Grønn lane || &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;586,8 m
|- align = "center" 
| Sonebredde|| 10563 m
|-
|}

Lanene ble nummerert 0 til 23 for de røde, 30 til 47 for grønne og 50 til 79 for lilla. Sonene ble betegnet fra A til J. En Decca-posisjon kunne skrives: Rød I 16,30; Grønn D 35,80.

Mer moderne mottakere kunne gi posisjonen direkte i lengde- og breddegrader.

=== Rekkevidde og nøyaktighet ===
Rekkevidden i dagslys kom opp mot 400 nautiske mil, men under nattemørke kunne dette reduseres til 200 Nm. Disse avstandene kunne variere med forholdene for spredning av radiobølgene.

Nøyaktigheten var avhengig av:

* bredden på den aktuelle lane.
* vinkelen mellom de hyperbolske stedslinjene.
* instrumentfeil
* atmosfæriske radiorefleksjoner

I dagslys kunne feilen variere fra en del meter i kjedens sentrale område, opp til én nautisk mil i utkanten. Ved uhell kunne posisjonen bli en lane-bredde feil uten at navigatøren var klar over det.

Når vi er vant med nøyaktigheten til satellittnavigasjon, spesielt med bruk av korreksjonssendere, virker nøyaktigheten til Deccasystemet ganske dårlig. Da Deccasystemet var den beste tilgjengelige og muligens den eneste navigasjonsmuligheten for mange sjøfarende var det til stor nytte for mange. Siden behovet for nøyaktig navigasjon er mindre til havs, spilte den reduserte nøyaktigheten liten rolle.