Redigerer De vises stein (avsnitt)

== Historie ==
=== Antikken ===
Den eldste kjente skriftlige omtalen av de vises stein er for rundt 4000 år siden i et steinrelieff i [[oldtidens Egypt]],<ref> Leafloor, Liz (23. juli 2015): [https://www.ancient-origins.net/news-history-archaeology/4000-year-old-relief-carvings-and-decorated-stone-blocks-discovered-temple-020452 «4,000-Year-Old Relief Carvings and Decorated Stone Blocks Discovered in Temple of Serapis in Egypt»], ''Ancient-origins.net''</ref><ref>Powell, Eric A. (juli/august 2015): [https://archaeology.org/issues/july-august-2015/features/turkey-oinoanda-epicurean-inscription/ «In Search of a Philosopher’s Stone»], ''Archaeology Magazine''</ref> og deretter igjen av den greske alkymisten i [[Zosimos fra Panopolis]] (latin: ''Zosimus Alchemista'') i verket ''Keirokmeta'' («Ting gjort for hånd)<ref>[https://www.moussemagazine.it/magazine/cheirokmeta-sperling-munich-2023/ «“Cheirokmeta (Things Made by Hand)” at Sperling, Munich»], ''Mousse Magazine'' 29. mars  2023</ref> fra ca. 300 e.Kr.<ref>Ede & Cormack (2016), s. 66</ref> Alkymistiske forfattere tildeler dog en lengre historie. Engelske [[Elias Ashmole]] og den anonyme forfatteren av ''Gloria Mundi'' (1620)<ref>[https://www.alchemywebsite.com/emerglor.html «Glory of the World»], ''The Alchemy Web Site''</ref> hevder at historien går på mystisk vis tilbake til [[Adam]], som skaffet seg kunnskapen om steinen direkte fra [[Gud]]. Denne kunnskapen ble sagt å ha blitt videreført gjennom bibelske patriarker, og ga dem lang levetid. [[Legende]]n om steinen ble også sammenlignet med den bibelske historien til [[Salomos tempel]] og den forkastede [[hjørnestein]]en beskrevet i Salme 118.<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/PSA/PSA.118 ''Salmenes bok'' 118], Sitat: «Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein».</ref><ref>Patai (2014), s. 19.</ref>

De teoretiske røttene som skisserer steinens tilblivelse kan spores til [[antikkens greske filosofi]]. Alkymister brukte senere [[De fire elementer|de klassiske elementene]], begrepet ''anima mundi'' («verdens sjel»)<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/anima%20mundi «anima mundi»], ''Merriam-Webster Dictionary''</ref> og skapelseshistorier presentert i tekster som [[Platon]]s ''[[Timaios]]'' som analogier for prosessen deres.<ref> Linden (2010), s. 29.</ref> Ifølge Platon er de fire elementene avledet fra en felles kilde eller ''prima materia'' («den opprinnelige materien»),<ref>Paulsen, Geir-Arne (våren 2008): [https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/1514/thesis.pdf;jsessionid=60BF7AB9A2991E6D4BCEDD7471445A74?sequence=2 ''Mangfoldets enhet: en refleksjon over det udifferensiete som de værende tings bindelegg''] (PDF), Universitetet i Tromsø</ref> assosiert med [[kaos (filosofi)|kaos]]. ''Prima materia'' er også navnet som alkymistene tildeler den begynnende ingrediensen for skapelsen av de vises stein. Viktigheten av denne filosofiske første materien vedvarte gjennom alkymiens historie. På det syttende århundre, skriver den engelske filosofen Thomas Vaughan (1621−1666), «den første materien i steinen er den samme med den første materien av alle ting.»<ref>Mark (2015), s. 211.</ref>

=== Middelalderen ===
I [[Østromerriket|det bysantinske riket]] og de arabiske kalifatene bygde alkymister i [[tidlig middelalder]] på arbeidet til Zosimos. Bysantinske og [[muslim]]ske alkymister ble fascinert av begrepet metalltransmutasjon<ref>[https://www.scientificamerican.com/article/transmutation-of-metals/ «Transmutation of Metals»], ''Scientific American'' 6. mars 1869.</ref> og forsøkte å gjennomføre prosessen.<ref name="Strohmaier">Strohmaier, Gotthard (2003): «Umara ibn Hamza, Constantine V, and the invention of the elixir», ''Hellas im Islam: Interdisziplinare Studien zur Ikonographie, Wissenschaft und Religionsgeschichte''. Otto Harrassowitz Verlag. ISBN 9783447046374; s. 147–150.</ref> Den [[muslim]]ske alkymisten [[Geber|Jabir ibn Hayyan]] fra 700-tallet (latinisert som Geber) analyserte hvert klassiske element i forhold til de fire grunnleggende egenskapene. Brann var både varm og tørr, jord kald og tørr, vann kald og fuktig, og luft varm og fuktig. Han teoretiserte at hvert [[metall]] var en kombinasjon av disse fire prinsippene, to av dem innvendig og to utvendig. Fra denne forutsetningen ble det begrunnet at omdannelsen av ett metall til et annet kunne utføres ved å omorganisere dets grunnleggende kvaliteter. Denne endringen ville bli formidlet av et stoff, som kom til å bli kalt ''xerion'' på gresk og ''al-iksir'' på arabisk (hvorfra ordet [[eliksir]] er avledet).<ref>[https://naob.no/ordbok/eliksir «eliksir»], ''NAOB''</ref> Det ble ofte ansett for å eksistere som et tørt rødt pulver (også kjent som ''al-kibrit al-ahmar'', rødt svovel) laget av en legendarisk stein – de vises stein.<ref> Ragai, Jehane (1992): [https://www.jstor.org/stable/521636 «The Philosopher's Stone: Alchemy and Chemistry»], ''Alif: Journal of Comparative Poetics''. '''12''': 58–77. doi:[https://doi.org/10.2307%2F521636 10.2307/521636]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/521636 521636].</ref>
<ref> Holmyard, E.J. (1924): «Maslama al-Majriti and the Rutbatu'l-Hakim», ''Isis''. '''6''' (3): 293–305. doi:[https://doi.org/10.1086%2F358238 10.1086/358238]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:144175388 144175388].</ref> Eliksirpulveret ble sett på som en avgjørende del av transmutasjonen av senere arabiske alkymister.<ref name="Strohmaier"/>

På [[1000-tallet]] var det en debatt blant kjemikere i den muslimske verden om hvorvidt transmutasjon av stoffer var mulig. En ledende motstander var den persiske lærde [[Avicenna]] (Ibn Sina), som diskrediterte teorien om transmutasjon av stoffer, og uttalte at de som tilhører det kjemiske håndverket vet godt at ingen endring kan utføres i de forskjellige artene av stoffer, selv om de kan endre utseendet til ulike stoffer.<ref> Briffault, Robert (1938): ''The Making of Humanity'',  s. 196–197. Engelsk sitat: «Those of the chemical craft know well that no change can be effected in the different species of substances, though they can produce the appearance of such change.»</ref>

Ifølge legenden skal vitenskapsmannen og filosofen [[Albertus Magnus]] på [[1200-tallet]] ha oppdaget de vises stein. Magnus bekreftet dog ikke i skriftene sine at han oppdaget steinen, men han registrerte at han var vitne til skapelsen av gull ved «transmutasjon».<ref>Franklyn, Julian; Budd, F.E. (2001): [https://www.worldcat.org/oclc/648371829 ''A Survey of the occult'']. London: Electric Book Co. ISBN 978-1-84327-087-4. OCLC [https://search.worldcat.org/oclc/648371829 648371829]: s. 28–30</ref>

=== Renessanse til tidlig moderne periode ===
[[Fil:Squared circle.svg|thumb|Den kvadratiske sirkel: et alkymistisk symbol (1600-tallet) som illustrerer samspillet mellom [[De fire elementer|de fire elementene]] i materie som symboliserer de vises stein.]]

Den [[sveits]]iske alkymisten Paracelsus (Philippus Aureolus Theophrastus Bombastus von Hohenheim) fra 1500-tallet trodde på eksistensen av ''alkahest'',<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=Alkahest «alkahest (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> som han mente var et uoppdaget grunnstoff som alle andre grunnstoffer (jord, ild, vann, luft) ganske enkelt var avledede former fra. Paracelsus mente at dette elementet faktisk var de vises stein.<ref> Schaefer, Anne (13. november 2013): [https://www.science.org/doi/10.1126/scitranslmed.3007980 «The Philosopher’s Stone of Reprogramming»], ''Science'', '''5'''(211), s. 211-189</ref>

Den engelske filosofen [[Thomas Browne]] identifiserte i sitt åndelige testamente ''Religio Medici'' (1643) det religiøse aspektet ved søken etter de vises stein da han erklærte:

<blockquote>
''«Det overfladiske kunnskap jeg har av de vises stein, (som er noe mer enn den perfekte eksaltasjon  av gull) har lært meg mye av guddommelighet.»''

— (R.M.Del 1:38)<ref> Browne, Thomas (1977): ''The Major Works'', red C.A. Patrides, Penguin; [https://penelope.uchicago.edu/relmed/relmed.html To such as have, or shall peruse the Observations upon a former corrupt Copy of this Booke]</ref>
</blockquote>

En mystisk tekst publisert på 1600-tallet kalt ''Mutus Liber'' ser ut til å være en symbolsk bruksanvisning for å lage en vises stein.<ref>Dujols, Pierre, alias Magophon (1914): ''Hypotypose du Mutus Liber'', Paris: Editions Nourry.</ref><ref> Canseliet, Eugène (1967): ''L'Alchimie et son livre muet'', Paris: Pauvert.</ref><ref> Hutin, Serge (1967): ''Commentaires sur le Mutus Liber'', Paris: Le lien.</ref> Den ble kalt den «ordløse boken» og var en samling på 15 illustrasjoner.