Redigerer De sibyllinske bøkene (avsnitt)

== Historikk ==
[[Sibylle]]n som var i besittelse av bøkene - ifølge [[Dionysios fra Halikarnassos]]' historieverk ''Antiquitates Romanum'' enten [[den kumeiske sibylle]] eller [[den erythraiske sibylle]] - skal ha tilbudt å selge dem til Tarquinius Priscus (ifølge [[Varro]]), eller [[Tarquinius Superbus]] (ifølge [[Plinius]] og [[Aulus Gellius]]),<ref>[https://iupress.istanbul.edu.tr/en/journal/tjh/article/sibylla-ve-libri-sibyllini-uzerine-tarihsel-bir-inceleme Asuman Coşkun Abuagla: ''A Historical Study on «Sibylla» and «Libri Sibyllini»]</ref> men prisen var så avskrekkende at kongen avslo. Sibyllen kastet da tre av bøkene på varmen og tilbød ham de resterende - til samme pris. Tarquinius avslo nok en gang - sibyllen brente tre bøker til - og tilbød kongen de gjenværende til full pris. Nå slo Tarquinius til, sikret seg de tre siste bøkene til prisen han kunne fått alle ni for, og anbragte dem under takhvelvet i [[Jupiter]]s [[tempel]] på [[Kapitolhøyden|Kapitol]].<ref>[https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Sibyllini_Libri.html De sibyllinske bøker]</ref> Historien fortelles i Varros tapte verker, som siteres i [[Lactantius]]' ''Institutiones Divinae'' (I: 6) og av [[Origenes]].

I Tarquinius' tid ble to [[patrisier]]e (''duumviri sacris faciundis''<ref>[https://www.jstor.org/stable/283175 Aline A. Boyce: ''The Development of the Decemviri Sacris Faciundis]</ref>) utnevnt til å rådføre seg med oraklene, også kalt ''fatali'',<ref>[https://books.google.no/books?id=vuFeEAAAQBAJ&pg=PT169&lpg=PT169&dq=fatali+sibylline+books&source=bl&ots=WI6dQvYhLe&sig=ACfU3U006QI6PZi7UQO2KlEZQM2FJuZVpQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjQmoa3k9f4AhUDOHoKHTfuDMAQ6AF6BAgCEAM#v=onepage&q=fatali%20sibylline%20books&f=false Dunia Filippi: ''Rethinking the Roman City: The Spatial Turn and the Archaeology of Roman Italy]</ref> når [[romerske senat|senatet]] ba om det. ''Duumviri'' betyr «to menn» som økte i antall til ti menn (''decemviri'') ble utnevnt. På [[Sulla]]s tid var det prestene kjent som  ''quindecimviri sacris faciundis'' som tolket oraklene.<ref>[https://iupress.istanbul.edu.tr/en/journal/tjh/article/sibylla-ve-libri-sibyllini-uzerine-tarihsel-bir-inceleme Asuman Coşkun Abuagla: ''A Historical Study on «Sibylla» and «Libri Sibyllini»]</ref>

Da Jupiters tempel på [[Kapitolhøyden]] brant ned under [[borgerkrig]]ene [[83 f.Kr.]], ble en ny orakelsamling opprettet ved å innhente orakler fra templene på blant annet [[Sicilia]], [[Samos]] og i [[Afrika]]. Under keiser [[Augustus]]' overoppsyn ble disse i 12 e.Kr. flyttet til [[Apollon]]s tempel på [[Palatinerhøyden]].<ref>[https://www.ancientpages.com/2016/02/17/sibylline-books-ancient-prophecies-destroyed-fire/ De sibyllinske bøker]</ref> Ifølge opplysninger i boken ''De Reditu Suo'' av Rutilius Namatianus skulle de sibyllinske bøkene ha kommet til Roma i 504 f.Kr., og blitt brent på ordre av general [[Flavius Stilicho]] i [[405]] e.Kr., men dette er usikkert, siden påstanden ikke bekreftes av andre kilder. De sibyllinske bøkene må ikke forveksles med de såkalte ''[[Sibyllens orakler]]'' (''Oracula Sibyllina''), som menes å være en samling av [[jødisk]]e og [[kristendom|kristne]] skrifter fra tiden mellom 100-tallet f.Kr. og 300-tallet e.Kr., da de utgjorde femten bøker vi kjenner innholdet av, takket være [[håndskrift]]er fra 1300-tallet.<ref>[https://iupress.istanbul.edu.tr/en/journal/tjh/article/sibylla-ve-libri-sibyllini-uzerine-tarihsel-bir-inceleme Asuman Coşkun Abuagla: ''A Historical Study on «Sibylla» and «Libri Sibyllini»]</ref>

[[Mary Shelley]]s [[roman]] ''The Last Man'' (175.000 håndskrevne ord) fra 1826 er bygget rundt en angivelig profeti fra en sibylle i [[oldtiden]]. Det er også en [[nøkkelroman]] der lord Raymond er et portrett av lord [[Byron]].<ref>[https://dtldobsvtn.wordpress.com/2020/04/26/the-last-man-1826-shellys-plague-vision/ Shelleys pestsyn]</ref>