Redigerer De norske Bokklubbene (avsnitt)

== Historie ==
''Den norske Bokklubben'' ble etablert [[1. september]] [[1961]] av forlagene Gyldendal, Aschehoug, [[Tiden Norsk Forlag]] og [[Cappelen]]. Klubbens profil var gjenutgivelse av kjente bøker. Den første boka de ga ut var [[Pearl S. Buck]]s ''[[Den gode jord]]''. Ni måneder etter etablering hadde selskapet over 15&nbsp;000 medlemmer og hadde passert 100&nbsp;000 i [[1969]]. I dag{{når}} har bokklubben over 200&nbsp;000 medlemmer. Gjennom 1960-årene utvidet klubben sin virksomhet innen lyrikk og «ekstrabøker». Den opprettet ''Bokklubbens Barn'' i 1971. Med opprettelsen av ''Bokklubben Nye Bøker'' i [[1976]] startet konsernet med salg av nyutgitt samtidslitteratur.

Bokklubbens grafiske profil var fra 1961 til 1980 preget av [[Hans Jørgen Toming]]s bokomslag.

''Bokklubben Dagens Bok'' ble opprettet i 1984 av forlagene Pax og Oktober, som et radikalt alternativ til ''Bokklubben Nye Bøker''. Etter ti års drift ble klubben oppkjøpt og fusjonert med ''Ekstrabokklubben'' til ''Bokklubben Kunnskap og kultur''. Da Cappelen forlag i 1987 ble kjøpt av det svenske forlagskonsernet [[Bonnier]]s, trakk forlaget seg ut av samarbeidet om ''De norske Bokklubbene'' tre år senere, og etablerte egen bokklubb i 1991.

Mens bokklubben i sine tidligste år la hele fokuset på «månedens bok», har den i de siste årene utviklet en fullassortert distribusjon av nye bøker og filmer. Forskjellen mellom ''Den norske''s vekt på gjenutgivelser og ''Nye Bøker''s samtidighet har også blir utvisket, til fordel for en markedssegmentering som tilsynelatende virker inspirert av [[Norsk Monitor]]s inndeling av norske forbrukervaner: henholdsvis «tradisjonell materialist» og «moderne materialist». Norsk Monitors markedsinndeling virker også førende for ''Bokklubben Dagens Bok'' som rettet seg mot «moderne idealister», mens ''Ekstrabokklubben'' tilbød bøker for «tradisjonelle idealister». Bokklubbenes ledelse oppfattet trolig de to segmentene som for små til å være økonomisk drivverdige, og kanskje også delvis sammenfallende.

Det har også vist seg at bokklubbdistribusjon er en egnet måte til å identifisere og vedlikeholde «markedssegmenter», eller lesergrupper med stor grad av identiske lesepreferanser. Bokklubbene ''Villmarksliv'', ''Mat og vinglede'' og ''Kursiv'' er eksempler på tilbud for nisjeinteresser.