Redigerer De naturhistoriske samlinger (avsnitt)

== Historie ==
[[Bergens museum]] ble opprettet i 1825 av [[stiftamt]]mann og tidligere [[stortingspresident]] [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] (1778–1849). På oppdrag fra museets styreleder, [[overlege]] Daniel Cornelius Danielsen ved [[St. Jørgens hospital]], fikk arkitekt [[Johan Henrik Nebelong]] oppgaven med å tegne musumsbygget på Nygårdshøyden. Nybygget ble plassert i utkanten av byen, på den gamle Rakkerhaugen, byens [[rettersted]] fram til 1803. [[Grunnstein]]en ble lagt ned i 1864, museet sto ferdig i 1866 og utstillingene åpnet 4. april året etter.<ref>https://www.uib.no/aktuelt/45482/museet-stenger-1-november</ref>

Midtbygget er fra 1865, mens sidefløyene er frå 1898. Under flere lag med maling har [[Konservator#Teknisk konservator|konservatorer]] funnet de originale veggfargene.<ref>{{Kilde www |url=https://pahoyden.no/kristiane-strand-oksnes-museumsprosjektet-naturhistorisk-museum/den-vesle-jenta-er-vorten-storre-museet-har-fatt-nytt-innhald/410559 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-10-13 |arkiv-dato=2019-10-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191013144454/https://pahoyden.no/kristiane-strand-oksnes-museumsprosjektet-naturhistorisk-museum/den-vesle-jenta-er-vorten-storre-museet-har-fatt-nytt-innhald/410559 |url-status=død }}</ref>

Bergens museum var forløperen for [[Universitetet i Bergen]] som åpnet i 1946<ref>{{Kilde www|url=https://www.uib.no/nb/om/73878/historien|tittel=Historien|besøksdato=2021-01-09|språk=nb|verk=Universitetet i Bergen}}</ref> og museet ble en del av det nye universitetet.

=== Fiskeriutstillingen i 1865 ===
I oktober 1864 vedtok [[Bergen bystyre|bystyret i Bergen]] å arrangere Den Internasjonale Fiskeriudstilling på Bergens museum. Utstillingen var planlagt å finne sted i august 1865, med det formål å fremme den norske fiskeriindustrien og øke kunnskapen om ulike fiskeprodukter og -redskaper. Den nye museumsbygningen på Nygårdshøyden sto ferdig oppført sommeren 1865.<ref>{{Kilde www|url=http://www.universitetsmuseet.no/nb/artikkel/69/hvalfart-til-bergens-museum-i-1865|tittel=Hvalfart til Bergens Museum i 1865 {{!}} Universitetsmuseet i Bergen|besøksdato=2024-04-17|språk=nb|verk=www.universitetsmuseet.no}}</ref>

Utstillingen, som var den første internasjonale fiskeriutstillingen i Norge, samlet 474 deltakere fra 14 land.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=fiskeriutstilling|url=https://snl.no/fiskeriutstilling|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-22|besøksdato=2024-04-17|språk=no}}</ref> Ved utstillingens avslutning den 18. september, etter seks uker, hadde nesten 25 000 personer besøkt arrangementet.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021188799627/norges-fiskerimuseums-batmodeller|tittel=Norges Fiskerimuseums båtmodeller|besøksdato=2024-04-17|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref> På denne tiden hadde Bergen bare 27 700 innbyggere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=«Hvalfart» til Bergens Museum 1865|url=https://marcus.uib.no/exhibition/fiskeriutstillingen-1865|språk=no|besøksdato=2024-04-17}}</ref>

I museets forhall ble det i løpet av utstillingsperioden arrangert flere faglige foredrag. Et av de populære temaene var østersfiskeriene langs Hordalandskysten, en tradisjonsrik og lønnsom virksomhet på slutten av 1800-tallet.

I tillegg til dette satte museet opp en naturhistorisk utstilling med temaet «norske sjødyr». Disse dyrene var enten utstoppet, nedlagt i sprit eller utstilt som skjeletter. De største sjødyrene ble imidlertid hengt opp i taket, og skapte en visuell opplevelse for de besøkende.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/gWdeva|tittel=Bergen museum i 1865: Verdensinteresse for fiskeriutstilling|besøksdato=2024-04-17|dato=2020-11-27|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>

=== Befestet som forskningsinstitusjon ===
I tiårene som fulgte, befestet museet sin posisjon som en viktig forskningsinstitusjon i Norge. Det var her [[Gerhard Henrik Armauer Hansen]] oppdaget [[leprabasill]]en og viste at [[spedalskhet]] ikke er arvelig.

Høsten 1882 ble [[Fridtjof Nansen]] ansatt som annenkonservator ved museet. Han ble interessert i nervesystemets organisering og studerte hvordan systemene var bygd opp hos laverestånde organismer fra havet. I løpet av en fireårsperiode publiserte han tre artikler med preliminære observasjoner fra ulike arter før han presenterte sin [[doktorgrad]] om [[nervesystem]]er. Nansen var da den første til å disputere på bakgrunn av forskning utført ved Bergens Museum.<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/nansen-og-bergenserne/621701|tittel=Nansen og bergenserne|besøksdato=2022-06-28|dato=2021-10-17|fornavn=Gina|etternavn=Dahl|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fridtjof Nansen som nevrobiolog|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|url=https://tidsskriftet.no/2001/01/merkesteiner-i-norsk-medisin/fridtjof-nansen-som-nevrobiolog|dato=2001-01-20|fornavn=Jan K. S.|etternavn=Jansen|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2022-06-28}}</ref>

Gjennom forskningen ble grunnlaget for et [[universitet]] i Bergen lagt. Etter hvert ble også selve museumbygget utvidet med to sidefløyer, og [[Muséhagen]] ble anlagt.

I 1946 vedtok [[Stortinget]] å opprette [[Universitetet i Bergen|Bergens universitet]] med bakgrunn i aktiviteten ved museet. Nå skulle landet ha to likestilte universiteter som gjensidig stimulerte hverandre.

Samarbeidet mellom Universitetet i Bergen og museet fortsatte å være tett, og i dag er museets ulike enheter samlet under det felles navnet Universitetsmuseet i Bergen.<ref name="uib.no">{{Kilde www|url=https://www.uib.no/aktuelt/130319/universitetsmuseet-%C3%A5pner-igjen|tittel=Universitetsmuseet åpner igjen|besøksdato=2024-04-17|språk=nb|verk=Universitetet i Bergen}}</ref>