Redigerer De karnatiske krigene (avsnitt)

== Den første karnatiske krigen (1744-1748) ==
Røttene til den første karnatiske krigen kan spores tilbake til dødsfallet til Aurangzeb (1707). Flere kolonier i Mughal gjorde opprør, blant  andre  Karnat og [[Hyderabad]].  Karnat ble styrt av Nawab Dost Ali og da han døde oppsto det en maktkamp mellom svigersønnen Chanda Saheb og Anwar-ud-Din. Britene støttet Anwar-ud-Din for å fjerne Dupleix, guvernøren i [[Det franske ostindiske kompani]]et, og franskmennene fra Madras.

Dupleix prøvde å opprette en fransk koloni i India og han rekrutterte indere til offiserer. Britenie og franskmennene gikk til krig både som et ledd i [[Den østerrikske arvefølgekrig]]en  og over koloniene i [[Amerika]]. Siden [[Mogulriket]] var i tilbakegang i India var det også  godd sjanser til å opprette indisk handel.

Etter at britene første kapret et par franske skip, fikk franskmennene støtte fra så langt borte fra som [[Mauritius]] og den 21. september 1746 erobret de [[Chennai|Madras]], som britene da hadde. Blant  krigsfangene var [[Robert Clive]].

Da den æsterrikske arvefølgekrigen endte i Europa, endte også den første karnatiske krigen. Med [[Den andre fredstraktaten i Aachen|Aix-Leene-Chapelle-traiktaten]] (1748) ble Madras gitt tilbake til britene i bytte for den franske festningen [[Festningen Louisbourg|Louisbourg]] i [[Nord-Amerika]] som britene hadde tatt.