Redigerer De joniske øyers forente stater (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Periferia Ionion Nision.png|thumb|De joniske øyer]]
Forut de [[Frankrike|franske]] [[revolusjonskrigene]] hadde De joniske øyer vært underlagt [[republikken Venezia]]. Med oppløsningen av denne enheten i [[freden i Campo Formio]] i [[1797]], ble øyene annektert av [[den første franske republikk]], og da opprettet som et fransk departement i Hellas. Mellom [[1798]] og [[1799]] ble franskmennene fordrevet av en felles [[Det russiske keiserdømmet|russisk]]-[[Det osmanske rike|osmansk]] flåte. Okkupasjonsmaktene opprettet den septinsulære republikk, underlagt [[Det osmanske rike]], med dens sikkerhet garantert av [[det russiske keiserdømmet]], og hadde en viss uavhengighet og selvstyre fra [[1800]] og fram til [[1807]].

De joniske øyer ble deretter okkupert på nytt av [[Frankrike]] etter [[freden i Tilsit]] i [[1807]] mellom keiser [[Napoléon Bonaparte]], tsar [[Alexander I av Russland]] og kong [[Fredrik Vilhelm III av Preussen]] etter Frankrikes seier mot russiske styrker i [[slaget ved Friedland]]. 2. oktober 1809 beseiret [[Storbritannia]] den franske flåten utenfor øya [[Zakynthos]] og erobret [[Kefalonia]], [[Kythira]] og [[Zakynthos]]. Britene tok [[Lefkada]] i [[1810]]. Øya [[Korfu]] forble besatt av franskmennene fram til [[1814]].

[[Wienerkongressen]] besluttet å plassere De joniske øyer under eksklusiv «beskyttelse» av Storbritannia. Til tross for britisk militær administrasjon garanterte [[Østerrikes historie (1804–1867)|det østerrikske keiserrike]] kommersiell status likestilt til Storbritannia. Dette opplegget ble formalisert med ratifikasjonen av «Maitlandkonstitusjonen» den 26. august 1817 som opprettet en føderasjon av sju øyer med generalløytnant Thomas Maitland som dens første lord høykommisjonær av De joniske øyer.

Den 29. mars 1864 signerte representanter fra [[Storbritannia]], [[Hellas]], [[Frankrike]] og [[Det russiske keiserdømmet|Russland]] [[Londontraktaten av 1864]] som sikret overføringen av herredømmet til Hellas, noe som var ment å sikre styret til den nyinstallerte kong [[Georg I av Hellas]]. Således, den 28. mai, ved proklamasjon av lord høykommisjonæren, ble De joniske øyer endelig gjenforent med Hellas.<ref> Hertslet, Edward: [http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k960368/f31 ''The map of Europe by treaty''] (PDF). s. 1609.</ref>