Redigerer De eleusinske mysterier (avsnitt)

== Mytologien om Demeter og Persefone ==
[[Fil:NAMA Triade éleusinienne.jpg|thumb|right|[[Triptolemos]] mottar hvetebunter fra [[Demeter]] og velsignelser fra [[Persefone]], relieff fra 400-tallet f.Kr. Den nasjonale arkeologiske museum i Athen.]]

Mysteriene er knyttet til en [[myte]] som angår Demeter, gudinne for jordbruk og fruktbarhet, som det fortelles om i en av de homeriske hymner (ca. 650 f.Kr.). Ifølge hymnen drev Demeters datter Persefone (også omtalt som Kore, «jomfruen» eller «ungpiken») og samlet sammen blomster sammen med venner da hun ble grepet av Hades, guden for underverden, og bortført til hans dødsrike. Forrykt av sorg søkte Demeter høyt og lavt etter sin datter. På grunn av sine kvaler og i et forsøk på å tvinge [[Zevs]] til å tillate at hennes datter kom tilbake fra dødsriket, lot hun en forferdelig tørke komme som gjorde at menneskene ble lidende og sult bredte seg. Det førte til at gudene ble fratatt dyrkelse og ofringer. Som et resultat ble Zevs forsonlig og lot Persefone komme tilbake til sin mor.<ref>Foley, Helene P. (1994): ''The Homeric «Hymn to Demeter»''. Princeton University Press. Se også Vaughn, Steck (1994): ''Demeter and Persephone''. Steck Vaughn Publishing</ref>

Ifølge myten skulle Dementer i sin søken etter sin datter ha reist over lange strekninger og ha hatt mange mindre opplevelser underveis. I en av dem lærte hun hemmelighetene ved jordbruket hos [[Triptolemos]], etter [[gresk mytologi]] en fyrste i Eleusis.<ref>Smith, William (2006): ''A New Classical Dictionary of Greek and Roman Biography, Mythology and Geography Vol. II''. Kessinger Publishing, LLC.</ref> Til sist, etter å ha rådført seg med Zevs, ble Demeter gjenforent med sin datter, og jorden gikk tilbake til sin tidligere friskhet og framgang: den første høst.

Zevs, som ble presset av skrikene fra sultne mennesker, og av andre guder som også hørte deres fortvilte skrik, tvang Hades til å levere Persefone tilbake. Imidlertid var det en skjebneregel at den som spiste eller drakk i underverdenen, var dømt til å tilbringe evigheten der. Før Persefone ble løslatt til Hermes, som var blitt sendt for å hente henne, hadde Hades lurt henne til å spise noen frø (seks eller fire) fra et [[granateple]], og dette tvang henne til å oppholde seg noen måneder i underverdenen hvert år. Hun var således tvunget til å bli hos Hades for seks eller fire måneder (en måned for hvert frø), mens hennes opphold på jordens overflate hos hennes mor var av en tilsvarende tid. Dette etterlot en lengre periode hvor Demeter var ulykkelig på grunn av Persefones fravær, og forsømte i denne tiden å ta seg av og kultivere jorden. Når Persefone kom tilbake til overflaten, ble Demeter igjen glad og lykkelig, og jorden fikk atter gode tider.

Om vi forutsetter at Persefone ble hos Hades i fire måneder i året og hos Demeter i åtte, tilsvarer det åtte måneder med vekst og grøderikdom fulgt av fire måneder med ingen produktivitet,<ref>Smith, 2006.</ref> ser vi parallellen med middelhavsklimaet i antikkens Hellas. De fire månedene hvor Persefone var fraværende i dødsriket med Hades, tilsvarer den tørre greske sommeren, en periode hvor plantene er truet av tørke.<ref>Greene, William C. (1946): «The Return of Persephone». Classical Philology. University of Chicago Press. ss. 105–106</ref> Ved høstens begynnelse, når frøene er plantet, vender Persefone tilbake til landet med de levende og blir forent med sin mor, og vekstens livssyklus begynner på nytt.

Persefones gjenfødelse er symbolsk for hele plantelivets gjenfødelse og for livets evighet som strømmer fra den ene generasjonen til den andre. Tilsvarende forestillinger opptrer også i mange jordbrukssamfunn i oldtiden: i [[Adonis]]-kulten i [[Fønikia]], [[Osiris]]-kulten i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og [[Ariadne]]-kulten på det [[Minoisk kultur|minoiske]] [[Kreta]]. Også i [[Kina]] ble det fortalt at «Det er i den gravlagt frø, slutten på livet er knyttet til en ny begynnelse.»<ref>Wilhelm, Richard, et al overs. (1967): ''The I Ching or book of changes'', Princeton University Press, s. 45</ref>